onsdag 3. november 2010

Oppsummering igjen.....

Det skjer ikke så mye spennende her for tiden – pga travle dager.... Tara og Dewey får stort sett bare turer sammen med meg akkuratt nå, noen ganger også miljøtrening.... (som jo er fokuset for Ficus). Eivind tar seg av treningen (agility).
Men vi har vært på problemhund trening – som figuranter/medhjelper og det har hatt stor effekt på Dewey! Utrolig gøy da jeg første gang opplevde at han tok kontakt med meg – frivillig, i stedet for å «blåse seg opp» i møte med en annen hanhund, som kom for nære. Han var også skikkelig sjalu på Ficus da hun fikk trene litt i stedt for han – og han peip i bilen da han skjønte hva vi skulle. Det er tydelig at han synes denne treningen også er gøy ;)
I dag brukte han aktivt dette da vi gikk tur rundt Mosvannet, både i møte med hunder og mennesker som han ikke fikk hilse på. Veldig kjekt :D Det som også er så fint er jo signalene det gir til Ficus når hun er med - og han oppfører seg så fint. Hun tar jo modellæringen som en drøm. Så hun er allerede begynt å ta kontakt med meg i stedet for å rase bort til alle mennesker og hunder hun treffer. Yes! :D (Hun er også veldig flink på problemhundtreningene synes jeg – og Arne skrøyt også ;)
Tara trives ikke på turer i bånd. Da blir hun fort stiv...., men når jeg ikke har tilgang på bil så begrenser mulighetene seg for turer med hundene betraktelig, men vi gjør det beste ut av situasjonen.

Fredag var vi på Hellestø og da inviterte Dewey til lek for første gang på en slik tur, på det jeg kan huske. Det var veldig gøy. Endelig fikk jeg se han slik han opprinnelig var – i full aktion :) Han fikk også oppleve at Ficus ikke er Kahrma – noe som styrket forholdet mellom dem. Tara hang bare med en kort stund. Det er ganske trist og se hvordan hun etter hvert ikke kan være like aktiv lengre. Hun har sine gode dager, men det går lengre og lengre mellom dem. Det er bra agilitykonkurranser bare tar noen sekunder å gjennomføre ;P - men jeg liker ikke utviklingen....
Ficus derimot er utrolig kjapp – og sprek! Hun hoppet opp på en platting på Vaulen, som var spinnglatt og ca en meter høy, forrige dagen. «No problem» :) Eivind lurer veldig på hvordan jeg skal klare å henge med henne i agilityen. Er det et hint tro..... ? ;)

Ficus er liten, men herlighet for en hund! Hun er hund med stor H – på alle måter. Jeg tror det er mange urinstinkter som ligger begravd i denne frøkna vår. Hun elsker jord, vann, søle, søppel – og dritt..... :( Jeg var så dum å kjøpe en plante som skulle stå på gulvet. Gjett hvor mange ganger jeg har måttet rydde opp etter Ficus – som tror det er den nye graveplassen hennes.....
Hun vasker de andre hundene både i ører, øyne og tenner – særlig Dewey får gjennomgå, men det ser ut som om han nyter det. Hun bruker kropsspråk og dempende signaler for det det er verdt, men går ikke av veien for å flekke tenner heller hvis noe blir for mye for henne. Slik møtte hun våre egne hunder første gang og slik møtte hun også to store, svarte New Foundlendere. Men hun viker ikke noe særlig. Halen rett til værs. Hun spiser alt hun kommer over som kan ligne på mat – og går heller ikke av veien for å stjele.... MEN hun rører ikke min tallerken eller min mat – hvis hun skulle få tilgang på det. Hundene derimot prøver hun å bjeffe vekk hvis de har noe hun ikke har. Jeg blir mer og er betatt av henne – hun er sååå morsom! :)

Jeg trener ellers Ficus veldig lite, men når jeg trener vil jeg påstå at det er ganske effektivt. Måtte le litt i går da trente vi apport igjen. Hun skulle hente apporten, komme inn til meg med den og slippe den på komando – i hånden min. Etterpå var jeg så dum at jeg ville trene toutch i hånden (innkalling). I det jeg tok frem hånden så begynte Ficus desperat å lete etter apporten! Sjønnas :)) Jeg måtte bare gi henne en apport til så hun fikk belønningen sin ;)

Ellers er Ficus nå omregistrert, og er dermed Norsk :)
Dewey sine papirer kom fra Nkk i går, så nå er NACH tittelen (Norsk Agility Champion) offisiell :D

Jeg hører ikke så mye fra jentene i Bergen, men det ser ut til å gå bra med dem. Kahrma fungerer bra med andre hunder, man må bare ikke ha godbiter i nærheten – for dem vokter hun (slik jeg hele tiden har sagt – og ja det er vår skyld som tillot det, da hun var valp) Kahrma har jo nå bodd sammen med 5 Berner sennen – av begge kjønn, en springer han og en border tispe i flere måneder, og det har gått veldig bra. I tillegg treffer hun mange andre hunder på tur, på skolen, på treningene ol. Maia sier selv også at hun er en utrolig bra familiehund – og det er hun :)

Kahrma skal kanskje pares i løpet av 2011– hvis det er valpekjøpere som melder sin interesse, ellers ikke.

Ingen kommentarer: