søndag 21. november 2010

Yess!!

Dagen startet med lufting av hundene før trening – Tara skulle være alene hjemme hele dagen i dag... Litt i seineste laget kom Ficus og jeg oss derfor avgårde, men det gikk bra. Vi kom tidsnok takket være lite trafikk ute – og ny vei til Bryne ;))
Jeg hadde vært litt frem og tilbake på om jeg skulle dra på trening i dag. Jeg var ikke i form selv (etter «julingen» på onsdag ;) og hadde egentlig ikke lyst til å trene i «lilleskogen» i Vigrestad. Mitt neste prosjekt for Ficus er nemlig å strekke løypa – og det er jo litt vanskelig å få til i lilleskogen... Ficus går også ganske store slag, og jeg vil ikke sende henne der hun har vært, derfor syntes jeg det ble vanskelig. MEN, så skjerpet jeg meg. Jeg tenkte man må fokusere positivt og ikke negativt. Vi er mange som skal få noe ut av treningen, og da må man bare være litt kreativ ;) Derfor jobbet jeg med tanker på hva vi kunne trene – i stedet for alt vi ikke kunne trene....
Psst! Det skal sies at jeg fikk spørsmål om hvor jeg ville trene! Men jeg synes jo det er viktigere for A/B ekvipasjer at de skal få trent i storeløypa enn oss som har laaangt igjen ;)

Jeg planla derfor å «rundere» mot storeløypa (bakfra) – hvis alt gikk etter planen, i første økt. Jeg nevnte det for de andre, og selv om de så noe rart på meg var det ingen som protesterte. Jeg skulle nok ha forklart litt bedre til Kristin hvordan jeg hadde tenkt det, men hun gjorde sitt beste for å få en fin økt for oss – og det gikk bra :)

Jeg aner ikke hvor mange slag Ficus hadde i første økta i dag, men jeg vet at jeg var litt ustrukturert :( Jeg sendte for eksempel direkte når jeg skulle ha gitt påvirkning. Og har jeg sendt direkte, så vil jeg ikke at hun får hjelp etterpå – det vil hun veldig snart snappe opp – jeg kjenner den Tøtta nå! Jeg skulle startet med hjelp..., ja ja. Det kom seg etter hvert.
Jeg sliter med innkalling. Har hun fert, så nekter hun å komme inn til meg, men jobber og jobber.... Luksusproblem, jada, jada – men det er et problem.... ;)
På første slag gikk det derfor galt. Ficus jobbet grasalt, men fant ikke figuranten. Gro Elin sa at hun hørte Ficus peip (typisk for henne når hun vet at det er noen der - men ikke finner dem, eller ikke får gå...) Jeg var dum som ikke brukte påvirkning – særlig fordi det var andre ute i skogen - og en del hamrelyder i området. Men, men. Gjort er gjort. Ficus jobbet så bra at jeg ikke ville sende henne på nytt. Derfor ble hun sendt ut på motsatt side – da jeg endelig fikk henne inn til meg :p
Her gikk det bedre. Jobbet en del også her, men fikk funn og hadde det gøy hos Morten.
Sånn gikk det. Jeg husker ikke alt, men hun jobbet i alle fall veldig bra, enten hun fikk påvirkning eller ikke. Hadde vel en stopp i starten, men da beveget jeg meg utover i terrenget og det hjalp. Jeg varierte mellom lyd og ingen påvirkning. Hadde også syn en gang. Ficus bruker vinden/trekken veldig bevisst, så hun får jo hjelp – når det er noen trekk der.

Vi hadde et par ganger der hun stoppet for å snuse. Første gang det skjedde stoppet jeg henne, og hun satte avgårde som om ingenting hadde skjedd.
Siste gang det skjedde var hun i et helt annet modus. Da var hun nok sliten, det var veldig tett der hun skulle gjennom og jeg tror faktisk også hun måtte på do ;) Til slutt (etter mye styr...) fikk jeg henne inn til meg – vi fikk en ny lyd fra figuranten, og så fant hun en vei gjennom krattet og fikk funn :) I ettertid ser jeg at Ficus egentlig var veldig flink, men at jeg burde ha vært flinkere til å strukturere treningen. Jeg har derfor ingen grunn til å klage – selv om vi må trene innkalling.... - den er elendig :(

Vi «runderte» hele lilleløypa og litt – ca. 50 – 70 m inn i skogen mot storeløypa. Jeg aner ikke hvor mange funn hun hadde, men tipper på 12 – 14. 3 ganger var det en slags tomslag, da hun jobben knallbra men ikke fant figuranten.

I økt to hadde jeg bestemt meg for en kort økt med varierende figuranter. Vi fikk låne Mari som var helt ny for både Ficus og meg. Hun ble funnet på første slag, liggende på bakken. Vi brukte lydpåvirkning. Andre slag brukte jeg også lyd. Nå var det Morten som var figurant – og han var gående. Ingen problemer. 3 slag var på Marit igjen. Denne gangen sleit Ficus med å finne henne. Hun kom tilbake til meg og vi fikk ny lydpåvirkning. Så gjorde Ficus funn. Mari hadde observert at Ficus stoppet opp av og til. Mari mente hun lyttet. Hun stoppet også et par sekunder før hun tok kontakt med figuranten. Det overrasker ikke meg siden figuranten stod med underkroppen skjult og overkroppen vendt mot Ficus (dette pleier Ficus jo å reagere på). Derfor er jeg fornøyd over at Ficus likevel gikk bort til figuranten og fikk belønning.
4 slag var Morten som «hang» i et tre. Morten sa hun så litt forundret ut da hun kom, men at hun prøvde å «klatre» opp trestamen og at hun «overfalt» han av glede da han kom ned. Hun hadde ingen problemer med å lokalisere han.
5 slag var stående på Mari igjen, denne gangen tror jeg det gikk bra. Siste slaget var på en gående Morten. De 3 siste slagen hadde jeg ikke brukt påvirkning, men Ficus gikk som en kule :) Derfor valgte jeg å gi meg nå. Hun hadde en lang (til oss å være) første økt, og nå hadde momentene gått sååå bra. Derfor ga jeg meg mens det gikk som best. Flink jente eller... ;)

Nå mååå vi bare få den hekkans apporten på plass, sånn at vi kan begynne med melding.... :p

Ingen kommentarer: