Onsdag ettermiddag. Det nærmet seg tid for trening, men jeg hadde god tid og visste jeg ville være tidlig ute for en gangs skyld. - Det var med vilje, for at Ficus skulle få trene mens det var lyst.
Hjemme virket det for meg, som om Ficus forstod hva som var i vente, for aldri før har hun vært så ivrig på å få være med meg. Aldri før har hun pepet før vi skal noen steder og aldri før har hun frivillig hoppet inn i bilen her hjemmefra – ivrig til og med! Jeg måtte bare glise, det var akkuratt som om hun visste at det var onsdag – men det kan hun umulig ha visst... – eller...? ;) Vi har vært på svært få onsdagstreninger i år.... ( - men jeg sa til henne da vi var på Sviland og trente før på dagen at vi skulle tilbake om ettermiddagen – kanskje hun forstod det ;P )
(Også på formiddagstreningen var både Ficus og Dewey utrolig kjekke å trene. Så jeg hadde enda en herlig dag med hundene.
Det som likevel er litt trist denne dagen er at Tara ikke er blitt bedre. Vi var på ny sjekk og dyrlegen mener det må være noe mer feil med henne siden hun er som hun er – men prøvene viste ikke noe annet en det de allerede har funnet. Så nå er Tara satt på kortison :( - siste utvei sa dyrlegen... :( Da han satte sprøyten på henne leet hun ikke på pupilen engang – så dyrlegen mente hun har en uhyggelig høy smerteterskel. Huff. Hvor lenge har hun egentlig hatt vondt!?
Vi skal fortsette med rolige turer og lite belastninger – hun skal selv få bestemme hva hun vil være med på og hva hun ikke vil være med på – så får bare fremtiden vise hvordan dette vil gå.)
Fremme på Sviland (der lag 2 skulle trene) luftet jeg Ficus – siden jeg hadde så god tid, – og tenk hun var lydhør og sammarbeidsvillig hele tiden!
Treningen gikk også ganske bra. Vi ble ganske visst siste mann ut av diverse grunner, men siden det var lyst helt til alle var ferdige gjorde det ingen ting.
Vi hadde en fin økt. Hun fant ganske visst ikke første figurant – min skyld som ikke ba om påvirkning fordi hun virket som om hun hadde kontroll – det hadde hun altså ikke...., men Ficus fant henne på 3 slag. Det var Tone og Hugo som var figuranter og etter 2 slag kom Sven Magnus (og Ola) og hjalp meg på midtlinja. Da ble det mer styrt og lettere å trene – for meg. Ficus reagerte en gang da hun fikk syn på Tone litt på avstand (slik vi har trøblet med før), men Tone hjalp henne til å løse opp og da var det ikke noe problem. Tror kanskje jeg rett og slett skal ha litt synspåvirkning av og til..., kanskje.....?
Er uansett fornøyd. Siste funn var i begynnelsen av steinura – på Tone. Takk for hjelpen alle sammen :)
Hjemme virket det for meg, som om Ficus forstod hva som var i vente, for aldri før har hun vært så ivrig på å få være med meg. Aldri før har hun pepet før vi skal noen steder og aldri før har hun frivillig hoppet inn i bilen her hjemmefra – ivrig til og med! Jeg måtte bare glise, det var akkuratt som om hun visste at det var onsdag – men det kan hun umulig ha visst... – eller...? ;) Vi har vært på svært få onsdagstreninger i år.... ( - men jeg sa til henne da vi var på Sviland og trente før på dagen at vi skulle tilbake om ettermiddagen – kanskje hun forstod det ;P )
(Også på formiddagstreningen var både Ficus og Dewey utrolig kjekke å trene. Så jeg hadde enda en herlig dag med hundene.
Det som likevel er litt trist denne dagen er at Tara ikke er blitt bedre. Vi var på ny sjekk og dyrlegen mener det må være noe mer feil med henne siden hun er som hun er – men prøvene viste ikke noe annet en det de allerede har funnet. Så nå er Tara satt på kortison :( - siste utvei sa dyrlegen... :( Da han satte sprøyten på henne leet hun ikke på pupilen engang – så dyrlegen mente hun har en uhyggelig høy smerteterskel. Huff. Hvor lenge har hun egentlig hatt vondt!?
Vi skal fortsette med rolige turer og lite belastninger – hun skal selv få bestemme hva hun vil være med på og hva hun ikke vil være med på – så får bare fremtiden vise hvordan dette vil gå.)
Fremme på Sviland (der lag 2 skulle trene) luftet jeg Ficus – siden jeg hadde så god tid, – og tenk hun var lydhør og sammarbeidsvillig hele tiden!
Treningen gikk også ganske bra. Vi ble ganske visst siste mann ut av diverse grunner, men siden det var lyst helt til alle var ferdige gjorde det ingen ting.
Vi hadde en fin økt. Hun fant ganske visst ikke første figurant – min skyld som ikke ba om påvirkning fordi hun virket som om hun hadde kontroll – det hadde hun altså ikke...., men Ficus fant henne på 3 slag. Det var Tone og Hugo som var figuranter og etter 2 slag kom Sven Magnus (og Ola) og hjalp meg på midtlinja. Da ble det mer styrt og lettere å trene – for meg. Ficus reagerte en gang da hun fikk syn på Tone litt på avstand (slik vi har trøblet med før), men Tone hjalp henne til å løse opp og da var det ikke noe problem. Tror kanskje jeg rett og slett skal ha litt synspåvirkning av og til..., kanskje.....?
Er uansett fornøyd. Siste funn var i begynnelsen av steinura – på Tone. Takk for hjelpen alle sammen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar