Vi var så og si fulltallige denne onsdagen (vi manglet en, men fikk en annen i stedet (– Aud og Kaare svippet også innom for å se om vi hadde det bra. Veldig omtenksomt ;) Derfor delte vi oss i to lag. Runderingslaget bestod av Krissi, Runar, Paul og meg.
Krissi styrte midtlinja da vi som 2 ekvipasje skulle i gang.
Jeg ville prøve ut syn som påvirkning på runderingen - da dette er noe Ficus ikke er så glad i. Har egentlig trodd at det ville forandre seg med alderen – og erfaringen, men siden det ikke ser ut til å skje, vil jeg nå ”ta skjeen den andre hånden” – og gjøre noe med det. Derfor ba jeg om syn...
Som dere ser av overskriften, så gikk dette egentlig helt som jeg hadde trodd. Ficus gikk ut til figurantene, men hun hadde ikke den iveren hun pleier å ha. Og tilbakemeldingen fra figurantene var også at hun var forsiktig/behagelig – men heldigvis ikke redd :)
Etter noen slag byttet Krissi og Paul plass, og etter enda noen slag fikk Ficus noen ”harer” ute i terrenget – det så ut til å gjøre store forandringer – det var også derfor Paul satte figurantene i gang med ”harejobben”.
Aller siste slag ble på Krissi, og Ficus og jeg stod og ventet mens alt skulle bli klart. Da Ficus hørte lyder - og kjente igjen opplegget fra tidligere treninger, begynte hun å pipe av iver – så siste slag ble veldig bra.
Tilbakemeldingen fra figurantene var at Ficus økte i intensitet etter hvert som vi gikk fremover i løypa, det sier meg at jeg gjør riktig i å trene på dette – fordi hun bare trenger erfaringen. Så nå blir det ”harejakt” i runderinga i tiden fremover ;)
Noe annet som jeg brukte før, var at hun fikk se figurantene forsvinne ut i terrenget – og det giret henne sinnsykt – kanskje jeg skal prøve det også av og til....?
Takk for hjelpen alle 3 :) Jeg er egentlig ganske fornøyd med økta ;))
Krissi styrte midtlinja da vi som 2 ekvipasje skulle i gang.
Jeg ville prøve ut syn som påvirkning på runderingen - da dette er noe Ficus ikke er så glad i. Har egentlig trodd at det ville forandre seg med alderen – og erfaringen, men siden det ikke ser ut til å skje, vil jeg nå ”ta skjeen den andre hånden” – og gjøre noe med det. Derfor ba jeg om syn...
Som dere ser av overskriften, så gikk dette egentlig helt som jeg hadde trodd. Ficus gikk ut til figurantene, men hun hadde ikke den iveren hun pleier å ha. Og tilbakemeldingen fra figurantene var også at hun var forsiktig/behagelig – men heldigvis ikke redd :)
Etter noen slag byttet Krissi og Paul plass, og etter enda noen slag fikk Ficus noen ”harer” ute i terrenget – det så ut til å gjøre store forandringer – det var også derfor Paul satte figurantene i gang med ”harejobben”.
Aller siste slag ble på Krissi, og Ficus og jeg stod og ventet mens alt skulle bli klart. Da Ficus hørte lyder - og kjente igjen opplegget fra tidligere treninger, begynte hun å pipe av iver – så siste slag ble veldig bra.
Tilbakemeldingen fra figurantene var at Ficus økte i intensitet etter hvert som vi gikk fremover i løypa, det sier meg at jeg gjør riktig i å trene på dette – fordi hun bare trenger erfaringen. Så nå blir det ”harejakt” i runderinga i tiden fremover ;)
Noe annet som jeg brukte før, var at hun fikk se figurantene forsvinne ut i terrenget – og det giret henne sinnsykt – kanskje jeg skal prøve det også av og til....?
Takk for hjelpen alle 3 :) Jeg er egentlig ganske fornøyd med økta ;))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar