mandag 20. juni 2011

Vi trener og vi trener.... ;)

Har ikke fortalt det til noen enda – men fredag trente vi på ”Hoppstå” – Ficus og jeg, og den ble perfekt!! :) Det er en av øvelsene som inngår (selvvalgt) i Thomas-treningen og som vi har slitt litt med. Så lot vi øvelsen ligge en stund og plutselig på fredag så tilbød vesla atferden helt av seg selv! Jeg var lynrask med å ”fange” den – og det ble det hun stort sett tilbød resten av treningen – men gjør det noe når det ble så bra! :D

Vi trente på de ”vanlige” tingene også (først) og stort sett var jeg fornøyd både med fri ved fot, innkalling og apport. Hun er begynt å følge meg bakover også når jeg går fri ved fot :) Tror Ficus blir rå på apporten når vi (jeg) bare blir helt fornøyde – en gang i fremtiden.... ;) Hun elsker å apportere. 
Det eneste jeg ikke var 100 % fornøyd med var innkomsten på innkallingen – den ble overraskende nok veldig skjev....

Dewey fikk også en økt – før de dro til Bergen. Her var det ”rute” og rally vi trente. Ruten sleit vi med en stund – og jeg må innrømme at jeg tok alt jeg har av kunnskaper i bruk – og jammen ble det en løsning før vi gav oss! Problemet var å få han midt i ruta – han vil bare stille seg bak en kjegløe – eller berøre den – slik vi tidligere har trent..... Vi har trent på rute mange ganger før – men jeg synes ikke det er noe monn i det vi har gjort – og det irriterer meg sinnsykt når jeg ikke ser noen som helst fremgang.  (Brukte da musematte). Fredag gikk jeg tilbake til ”gamlemåten” og rett og slett ”lurte” han til å gå i midten av ruta. (la en leke i midten av ruta, så godbiter - og så fjernet jeg hjelpen). Dette gjorde jeg et par ganger og så begynte jeg å ”shape” når han gikk frivillig til midten. Det ble veldig bra – får bare håpe han husker noe av det neste gang vi skal trene... Det var i alle fall fremgang denne gangen :)

Oppdager nå når jeg sitter og skriver at jeg faktisk er begynt å bruke litt såkaldt ”hjelp” i en del momenter og øvelser – hvis jeg ikke freshaper eller fanger atferder. Og at jeg har fått utrolige raske resultater ved å gjøre det – om det sitter ”for altid” vil jo fremtiden vise, men så langt er jeg utrolig fornøyd med det jeg har fått til. Det jeg er veldig bevisst når jeg gjør dette, er at hjelpen skal være maks 3 ganger (helst mindre!) – før jeg begynner å shape. Funker ikke dette så gjør jeg noe feil. NB! Det er uansett alltid viktig at hunden kan alle delmomentene i øvelsen før man setter øvelsen sammen - ellers kan man ikke forvente ønsket resultat.

Ellers trente vi på kjegleøvelsene i rally – og det var uvandt.... Dewey er en stor, forholdsvis tung, hund og ikke kjappe, lette, Tara... så vi sleit faktisk med å ikke gå på kjeglene!! Han følger meg bra – men har nok ikke så fin fri ved fot som Tara en gang hadde..... (oppdaget jeg nå...;) Plutselig forstår jeg hvorfor de med store hunder går som de går i rally! – En aha opplevelse! (Pst. Jeg har aldri trukket noe for det som dommer – men jeg har undret meg – det gjør jeg ikke lengre ;P)

Så til gårsdagen – da trente Ficus og jeg FASTBITTMELDING på gjenstand! Det gikk så bra at jeg ikke klarte å ta fra henne bittet på slutten ;) Men vi løste den utfordringen også – og hun hadde 3 helt perfekte søk, melding på gjenstand og påvisning, før vi ga oss. Skal innrømme at jeg ikke hadde trodd det skulle gå så bra – men hun har tydligvis begynt å forstå hva hun skal. Jeg startet med løsbitt en gang, før jeg bare ventet henne ut. Etter å ha forsøkt seg på masse rart plukket hun da plutselig fastbittet, da var jeg lynkjapp med å klikke – så hun fikk belønning for å plukke bittet. Etter flere omganger med variert klikking (belønning) måtte jeg inn å justere og vente på at hun kom mot meg med bittet før klikket kom. Hun fikk nemlig et par økter der hun bare ”plukket vilt” og da måtte jeg feile henne – og så hjelpe henne til å lykkes – ved å gå tilbake og belønne på riktig sted. Etter dette ”satt” det som det skulle :) Jeg forventer likevel at vi må igjennom dette noen flere ganger – men bare jeg er flink til å belønne der jeg skal, så tror jeg det skal bli bra :)

2 kommentarer:

Kari Anne sa...

Eg må innrømme at eg bruker nok langt meir hjelp med Emil enn eg gjorde med Ayla, men eg er også - som du - veldig rask med å ta det vekk igjen. Enten det gjelder target, signalhjelp, gjenstandshjelp eller kva som helst.

Eg er ikkje lenger TOTAL motstandar av hjelp, for det er ikkje alle hundar som har tålmodigheten til frishaping. Emil tipper over i lyd så lett som berre det, mens Ayla elsker å leke Tampen Brenner. Ficus er nok også slik, så du er heldig der :-)

Eg ser også at det Emil faktisk klarer å finne ut sjølv, sitter betre raskare, enn når han må først gjer feil, så rett, eller når han må få hjelp. :-)

Hundetrening er KJEKT!! :-)

Ghita sa...

Tror jammen du Kari Anne, satte fingeren på grunnen til at jeg er begynt å bruke hjelp igjen: Dewey er lett å shape - men blir han frustrert, så skal jeg si det høres!!! Derfor har jeg nok ubevisst brukt hjelp - for å unngå frustraasjonen til Dewey (han klarer ikke å jobbe når han kommer i det moduset.... - noe du kanskje også har erfart?)

Ficus har litt piping - men enda ikke verre en at vi takler det - må bare se opp for at det ikke utvikler seg....!

Helt enig med deg - det hundene klarer selv, bli best - uten tvil!

Ja hundetrening er kjekt - og sååå lærerikt!! :D