Ja, da har jeg vært med på noe nytt :) Jeg har vært med på det første hovedkurset som er arrangert i Vest – nærmere bestemt Voss (Bømoen leir), og på første C-ukas arbeid (som jo er forholdsvis nytt i Nrh;)
I hele sommer har jeg gått og ventet på om jeg fikk være med på hovedkurset eller ikke. Hørte ikke en lyd fra noen før jeg var hjemmom noen dager fra ferie – bare 2 uker før hovedkurset skulle starte. Fakturaen ble betalt for seint – og jeg var derfor enda mer spendt på om vi kom med. Men en uke før, fikk jeg endelig tilbakemelding om at vi var med . Huh! Jeg hadde nesten gitt opp! Ikke så mye fordi det var ett must for meg å få være med på hovedkurs i år, men jeg liker at ting er litt forutsigbare av og til.... ;) I tillegg er det dette som er ferie for meg, og siden jeg måtte «droppe» Dyranut i år var jeg veldig lysten på en uke med rein trening.
Vi fikk PO som instruktør og var på lag med en herlig gjeng bestående av: Bjørn Erik, Vidar, Bente, Elin og meg. Jeg tror bestemt vi er det laget som har trimmet lattermusklene mest, – og det ble noen latterbrølende kvelder på oss, i leiren til «Camp Vidar»..... ;)
Første kveld ble lang – Info, teori om mentale reaksjoner og lagmøte – der PO hadde mye å formidle...
Sporet (ca 400 meter med en liggetid på nesten 4 timer) var vi litt uheldige med. Ficus tok fint oppsøket, men da vi kom lengre ut i terenget ble det en del virring. Likevel kom vi nesten til slutten, men den var borte. Jeg hadde sagt til PO mens vi gikk (han gikk bak oss), at jeg var temmelig sikker på at det hadde vært folk i terrenget (begrunnet ut fra måten Ficus gikk på) og det stemte tydligvis – for PO som hadde lagt sporet, gikk med gps`en og han klarte heller ikke å finne noen slutt...
Likevel fikk jeg en del tips som jeg tar med meg videre, for eksempel:
Ikke sporoppsøk på sti...., (selv om hun hadde ett kjempefint oppsøk)
Hun har en miljøreatert sperre (hun går utenom tette kratt ol. – akkuratt som Tara gjorde) – og finner sporet igjen på andre siden....
Hun går sekundært
Hun tåler å ble «resatt».
Hun har hele tiden kontroll på sporet 3 – 4 meter fremme (bruker overværet)
Fikk ellers beskjed om at hun har interesse, forståelse og fremdrift, men at hun trenger mer erfaring – og at jeg trenger å lære meg å bruke lina riktig.
Etterpå runderte vi 300 meter, men med så mange slag at PO sa det egentlig var en 600 meters løype vi hadde rundert i. Waoh! Det hadde jeg ikke drømt om at vi skulle klare! Hun runderte lengst av alle hundene på laget. Sååå mange blindslag har Ficus aldri gått før – og hun var superflink! :) Nå skal det sies at hun ikke meldte på første figurant, men personlig tror jeg bare hun ikke viste helt hva hun holdt på med – for det skjedde bare denne ene gangen i løpet av hele uka, og har heller aldri skjedd tidligere. Det er første gang vi både har trent spor, lydighet og rundert rett etter hverandre. Jeg gjorde i alle fall ikke noe mer ut av det en at jeg sendte henne på nytt og da meldte hun fint. Jeg stilte ganske høye krav til henne, men det tålte hun. Hun gikk langt ut også der jeg presset henne litt. Hun hadde i den forbindelse et slepp nesten inne hos meg som jeg ikke godtok. PO syntes nok jeg var litt vel streng her, men jeg vil ikke fire på enkelte prinsipper, et av dem er slipp på vei inn til meg. Jeg var litt usikker selv også, i og med at hun hadde jobbet lenge uten belønning og at jeg hadde presset henne, men jeg vet jo av erfaring at tillater jeg dette en gang så har jeg ett problem i fremtiden – og det gidder jeg ikke....
Fikk ellers beskjed om å trene på passeringer uten å ha klikkeren i hånda – og ja, jeg ser den... vi fikk nemlig noen bråstopper som sikkert ikke hadde kommet hvis jeg hadde vært bevisst dette på forhånd. Oppdaget denne aller første dagen at Ficus er like vâr på meg som Tara var.... – som jeg hele tiden har sagt.... – Tara 2..... ;)
Ellers trente vi litt på lydighet og hjalp hverandre med meldingstrening innimellom øktene. Vi kom nesten for seint til middagen kl 18.00 – og fikk kjeft for det...., så de andre dagene klarte vi å komme tidsnok ;)
Denne kvelden ble heller ikke veldig sein. Etter teoriundervisningen om krav og regler kl 18.30, var det lagmøtet kl. 20.00. Vi var vel ferdig i 22.00 tiden denne dagen også, så da orket jeg ikke noe sosialt etterpå, men luftet Ficus og stupte i seng.
Det var viktig at vi lærte oss å «melde spor» og at vi koblet av hunden ved slutten og på ved neste oppsøk = Rutiner. Det man kan – og er trygg på, utfører man lettere også under press.
Ficus var ikke veldig flink i disse sporene. Sporoppsøkene var ikke så verst, men hun kom bare til en av sluttene.
Vidar «gav» meg så ett av de sporene jeg hadde lagt til han, og da gikk hun mye bedre. Dermed konkluderte vi med at hun ikke er trigget nok på fremmede spor (dette så vi også igjen i andre settinger) – og det kan jo stemme siden jeg har jobbet mye alene – med alt....
Vidar hjalp meg så med å «trigge» Ficus mer i sporet ved at hun fikk se Figuranten gå ut (etter å ha giret henne litt). Det hjalp kolosalt på sporet – også der det ikke var figurant i enden. (Hun fikk ett spor nesten med en gang med fig, og det neste drøyde vi en times tid og det var uten fig) Er veldig fornøyd med den hjelpen jeg fikk :D Takk Vidar!!
Mens vi ventet på sporene trente vi litt til apellen. Alle måtte trene mer kontakt – tydelig at det var her problemene hovedsakelig lå. Selv hadde jeg ingen forventninger – kunne ikke ha det med sååå lite trening ;) Likevel så lå hun fint på fellesdekken – og det er jeg veldig fornøyd med :) Det andre trenger vi ikke snakke om ;P
Resten av dagen var vi på flyplassen og trente på melding. Det var veldig kjekt. Ficus for som en vind over plassen, selv om hun av og til sjekket ut ting og tang også ;) Hun hadde et bittsnapp her, men jeg gjorde ikke noe ut av det, og resten gikk flott. Gøy å trene på så åpen plass, men at hundene må inn i terreng for å finne figuranten. Interesant å se hvordan de jobber :)
På kvelden var det teori om GPS bruk og dette ble ellers en rolig kveld, der jeg gikk en laaang kveldstur med Ficus – og jeg sendte henne ut på felsøk etter den ene gjenstanden hun ikke hadde funnet – Vidar sin sporline. Selvfølgelig kom det en jogger med to hunder akkuratt i det jeg hadde sluppet henne – og de ville hun være med.... Sååå typisk når vi hadde gått i over en time uten å møte noen. Ja, ja vi fant sporlinen :)
Etter denne øvelsen så la vi ut noen spor som skulle ligge til seinere på dagen, før vi selv skulle igang med en øvelse som det andre C laget la ut for oss. Pga en del misforståelser ble det til at jeg måtte legge sporet uten at jeg egentlig visste hvor de andre hadde lagt sine spor. Jeg var derfor livredd for å tråkke inn i noen spor på tilbakeveien – og gikk 2 kilometer rundt for å komme tilbake til standplass. Da jeg kom tilbake var øvelsen allerede igang og jeg fikk gjort meg klar og meldt meg til tjeneste. I 5 minutter (minst) mottok jeg informasjon som om jeg skulle i søk, så plutselig forstod jeg at jeg skulle sitte i Ko og måtte ominstille meg helt. Det var litt kaos, men da jeg fikk kontrollen gikk det bra – i alle fall ut fra nikkene på sidelinja (= PO, Jarle og Sylvelin ;) og også ut fra tilbakemeldingene etterpå.
Siden Ficus ikke hadde fått gjort noen ting denne dagen, tilbød Jan Inge (fra det andre C laget) seg å være figurant for Ficus i bygg – noe jeg takket ja til. Ficus var flink på sitt aller første bygningsøk. Hun durte inn og opp trappe – på spor så det ut til, for meg – opp i andre etasje og kom med melding. Jeg belønnte og ba henne «vise» – men der var det ingen figurant! Hun hadde meldt på fert...., ja, ja. Hun durte videre og søkte faktisk overraskende bra – helt alene og uten vegring – også i mørket, og neste gang hun kom med melding, var det funn :) Takk for hjelpen Jan Inge!
Etter øvelsene var det tid for å gå sporene. De var nå ca 3 timer gamle og ca 300 meter. Det var Vidar som hadde lagt sporet til Ficus – på samme måte som sist, og det gikk veldig bra – synes jeg :) Han lærte meg her også hvordan jeg skulle jobbe med lina – lærerikt :)
Denne kvelden skulle det ha vært paneldebatt. Det ble et foredrag fra politiet, men med folk fra flere andre etater til stede og der alle kunne stille spørsmål. Var interessant – flink foredragsholder.
Etterpå var det tid for runderingen. Her ble vi andre mann ut. Bjørn Erik kom glad tilbake og jeg prøvde desperat å svelge ned alle sommerfuglene i magen... Ficus gikk tåelig bra, men jeg sleit med å få henne ut på vindsida og presset henne derfor langt mer en jeg burde. Det endte med at vi klarte prøven, selv om jeg ikke selv syntes det var en bra rundering. Nå skal det sies at det var mye rart i løypa vår. Folk, hunder, mange lyder, Seakingen som fløy over oss, rådyr og Ficus fikk 40 – 50 syklister også inn i løypa på siste slaget. Heldigvis var vi så og si ferdige da – men hun ville bort og hilse.... ;)
Vi fikk i alle fall bestått og det får jeg være godt fornøyd med. Jeg vet hva vi må jobbe videre med.
Etter runderingen ble det trening på skjulte figuranter for de andre hundene, mens de som hadde vært oppe til prøve fikk hvile seg.
Så da det nærmet seg tiden for at vi skulle ha mørkerundering, kom plutselig A laget inn på vårt treningsområde – og det til tross for at PO hadde sagt ifra at vi kom til å være der. Det resulterte i at vi flyttet oss – for ikke å lage trøbbel for dem, og dro utenfor leiren for å trene på mørket.
Da det var Ficus sin tur var det bekmørkt. Vi trente på en svær mark og da hun fik se konturene av figuranten, sittende i mørket – reagerte hun med voldsom bjeffing. Det endte derfor med at hun fikk direkte belønning. På neste figurant kom det 2 bjeff og deretter søkte hun i vei uten noe mer tull, så dette handler nok også bare om erfaring. Po virket også overrasket over at hun overvant seg selv såpass fort.
Vi kom tilbake til leiren 23.45 denne kvelden – så det ble en lang dag......, - og så tok vi en liten nattpils ++ i «Camp Vidar» før leggetid. Vi hadde jo litt å feire noen hver :)
I hele sommer har jeg gått og ventet på om jeg fikk være med på hovedkurset eller ikke. Hørte ikke en lyd fra noen før jeg var hjemmom noen dager fra ferie – bare 2 uker før hovedkurset skulle starte. Fakturaen ble betalt for seint – og jeg var derfor enda mer spendt på om vi kom med. Men en uke før, fikk jeg endelig tilbakemelding om at vi var med . Huh! Jeg hadde nesten gitt opp! Ikke så mye fordi det var ett must for meg å få være med på hovedkurs i år, men jeg liker at ting er litt forutsigbare av og til.... ;) I tillegg er det dette som er ferie for meg, og siden jeg måtte «droppe» Dyranut i år var jeg veldig lysten på en uke med rein trening.
Søndag morgen var avreise for oss – veldig rart å kjøre helt alene på hovedkurs, vanligvis er vi jo en gjeng som reiser sammen.... Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til kurset i år, både pga at jeg egentlig ikke trodde vi var gode nok – som ekvipasje (Har ikke fått trent så mye som jeg ville – kan ikke akuratt si at man blir i storform av å kjøre rundt i bil en hel sommer....), og fordi jeg ikke kjente så mange på kurset i år – og da er jeg ikke så veldig sosial av meg....
Men jeg hadde ikke trengt å være redd ;) Jeg ble godt motatt da vi kom frem i 14.30 tiden på dagen. Så selv om jeg (for første gang på hovedkurs) ikke hadde med sengetøy gikk det greidt. Jeg sov bare i jervenduken. (Hadde – da jeg oppdaget at det skulle vi hatt med, egentlig tenkt å kjøpe meg ett sengesett – men rakk ikke butikken før halve uka var gått – og da kunne det være det samme ;))
Vi fikk PO som instruktør og var på lag med en herlig gjeng bestående av: Bjørn Erik, Vidar, Bente, Elin og meg. Jeg tror bestemt vi er det laget som har trimmet lattermusklene mest, – og det ble noen latterbrølende kvelder på oss, i leiren til «Camp Vidar»..... ;)
Første kveld ble lang – Info, teori om mentale reaksjoner og lagmøte – der PO hadde mye å formidle...
Mandag ble også veldig lang – jeg stod opp 06.00 (- var våken 05.00...).
Lista på det vi skulle gjennom var høy, dermed stresset det nervene mine litt – for dette var jeg ikke forberedt på.
Første dag skulle vi gå nesten B spor og rundere nesten på B nivå..... Hjelp!!!! Jeg som ikke trodde vi var klare til C engang! Men jammen ble jeg positivt overrasket over hunden min ( – og meg).Sporet (ca 400 meter med en liggetid på nesten 4 timer) var vi litt uheldige med. Ficus tok fint oppsøket, men da vi kom lengre ut i terenget ble det en del virring. Likevel kom vi nesten til slutten, men den var borte. Jeg hadde sagt til PO mens vi gikk (han gikk bak oss), at jeg var temmelig sikker på at det hadde vært folk i terrenget (begrunnet ut fra måten Ficus gikk på) og det stemte tydligvis – for PO som hadde lagt sporet, gikk med gps`en og han klarte heller ikke å finne noen slutt...
Tilbakemeldingen på dette sporet var at føreren var flinkere en hunden ;) - vet ikke helt om jeg er enig, for jeg syntes Ficus jobbet veldig bra i et såpass gammelt spor – med overtråkk..... Jeg er også temmelig sikker på at hun hadde funnet slutten hvis den hadde vært der.
Likevel fikk jeg en del tips som jeg tar med meg videre, for eksempel:
Ikke sporoppsøk på sti...., (selv om hun hadde ett kjempefint oppsøk)
Hun har en miljøreatert sperre (hun går utenom tette kratt ol. – akkuratt som Tara gjorde) – og finner sporet igjen på andre siden....
Hun går sekundært
Hun tåler å ble «resatt».
Hun har hele tiden kontroll på sporet 3 – 4 meter fremme (bruker overværet)
Fikk ellers beskjed om at hun har interesse, forståelse og fremdrift, men at hun trenger mer erfaring – og at jeg trenger å lære meg å bruke lina riktig.
Etterpå runderte vi 300 meter, men med så mange slag at PO sa det egentlig var en 600 meters løype vi hadde rundert i. Waoh! Det hadde jeg ikke drømt om at vi skulle klare! Hun runderte lengst av alle hundene på laget. Sååå mange blindslag har Ficus aldri gått før – og hun var superflink! :) Nå skal det sies at hun ikke meldte på første figurant, men personlig tror jeg bare hun ikke viste helt hva hun holdt på med – for det skjedde bare denne ene gangen i løpet av hele uka, og har heller aldri skjedd tidligere. Det er første gang vi både har trent spor, lydighet og rundert rett etter hverandre. Jeg gjorde i alle fall ikke noe mer ut av det en at jeg sendte henne på nytt og da meldte hun fint. Jeg stilte ganske høye krav til henne, men det tålte hun. Hun gikk langt ut også der jeg presset henne litt. Hun hadde i den forbindelse et slepp nesten inne hos meg som jeg ikke godtok. PO syntes nok jeg var litt vel streng her, men jeg vil ikke fire på enkelte prinsipper, et av dem er slipp på vei inn til meg. Jeg var litt usikker selv også, i og med at hun hadde jobbet lenge uten belønning og at jeg hadde presset henne, men jeg vet jo av erfaring at tillater jeg dette en gang så har jeg ett problem i fremtiden – og det gidder jeg ikke....
Fikk ellers beskjed om å trene på passeringer uten å ha klikkeren i hånda – og ja, jeg ser den... vi fikk nemlig noen bråstopper som sikkert ikke hadde kommet hvis jeg hadde vært bevisst dette på forhånd. Oppdaget denne aller første dagen at Ficus er like vâr på meg som Tara var.... – som jeg hele tiden har sagt.... – Tara 2..... ;)
Ellers trente vi litt på lydighet og hjalp hverandre med meldingstrening innimellom øktene. Vi kom nesten for seint til middagen kl 18.00 – og fikk kjeft for det...., så de andre dagene klarte vi å komme tidsnok ;)
Denne kvelden ble heller ikke veldig sein. Etter teoriundervisningen om krav og regler kl 18.30, var det lagmøtet kl. 20.00. Vi var vel ferdig i 22.00 tiden denne dagen også, så da orket jeg ikke noe sosialt etterpå, men luftet Ficus og stupte i seng.
Tirsdagen var det tid for sporoppsøk og lydighet.
Vi startet med å legge ut sporoppsøk med vinkler på 45 grader hver vei og på 20 - 30 grader. Dette ble kaldt «teknisk jobbing». Oppsøket skulle være på 50 meter og lengden på sporet ca 50-60 meter. Hver hundefører fikk sitt område som de disponerte. Jeg gikk ut spor for Vidar og han for meg. Det var viktig at vi lærte oss å «melde spor» og at vi koblet av hunden ved slutten og på ved neste oppsøk = Rutiner. Det man kan – og er trygg på, utfører man lettere også under press.
Ficus var ikke veldig flink i disse sporene. Sporoppsøkene var ikke så verst, men hun kom bare til en av sluttene.
Vidar «gav» meg så ett av de sporene jeg hadde lagt til han, og da gikk hun mye bedre. Dermed konkluderte vi med at hun ikke er trigget nok på fremmede spor (dette så vi også igjen i andre settinger) – og det kan jo stemme siden jeg har jobbet mye alene – med alt....
Vidar hjalp meg så med å «trigge» Ficus mer i sporet ved at hun fikk se Figuranten gå ut (etter å ha giret henne litt). Det hjalp kolosalt på sporet – også der det ikke var figurant i enden. (Hun fikk ett spor nesten med en gang med fig, og det neste drøyde vi en times tid og det var uten fig) Er veldig fornøyd med den hjelpen jeg fikk :D Takk Vidar!!
Mens vi ventet på sporene trente vi litt til apellen. Alle måtte trene mer kontakt – tydelig at det var her problemene hovedsakelig lå. Selv hadde jeg ingen forventninger – kunne ikke ha det med sååå lite trening ;) Likevel så lå hun fint på fellesdekken – og det er jeg veldig fornøyd med :) Det andre trenger vi ikke snakke om ;P
Her trener vi på flyplassen
Elin og Nox runderer på flyplassen
Var forresten strålende fornøyd med hvordan PO løste «problemer» på. Han hang seg ikke opp i «bagateller», men brukte ignorering og rettledning i stedet. Helt som jeg også vil ha det. Dette så jeg i mange forskjellige settinger i løpet av uka – og det passet meg perfekt :D
Ficus og meg på flyplassen
Ficus melder på fig på flyplassen
På kvelden var det teori om GPS bruk og dette ble ellers en rolig kveld, der jeg gikk en laaang kveldstur med Ficus – og jeg sendte henne ut på felsøk etter den ene gjenstanden hun ikke hadde funnet – Vidar sin sporline. Selvfølgelig kom det en jogger med to hunder akkuratt i det jeg hadde sluppet henne – og de ville hun være med.... Sååå typisk når vi hadde gått i over en time uten å møte noen. Ja, ja vi fant sporlinen :)
Onsdag var det tid for øvelse. Da skulle vi lage en oppgave for det andre C laget. Det vil si PO laget oppgaven slik at alle fikk funn. Jeg endte opp med å være figurant for Maria og hadde med løsbitt, baller og godbiter – ballene var kjekkest ;) Vi visste ikke på forhånd hvilken hund som kom – eller medlingsformen, og det var litt dumt (siden de fleste hundene er i innlæringsfasen) – men det fikk instruktørene tilbakemelding på ;) Og ellers hadde vi det kjekt :)
Etter denne øvelsen så la vi ut noen spor som skulle ligge til seinere på dagen, før vi selv skulle igang med en øvelse som det andre C laget la ut for oss. Pga en del misforståelser ble det til at jeg måtte legge sporet uten at jeg egentlig visste hvor de andre hadde lagt sine spor. Jeg var derfor livredd for å tråkke inn i noen spor på tilbakeveien – og gikk 2 kilometer rundt for å komme tilbake til standplass. Da jeg kom tilbake var øvelsen allerede igang og jeg fikk gjort meg klar og meldt meg til tjeneste. I 5 minutter (minst) mottok jeg informasjon som om jeg skulle i søk, så plutselig forstod jeg at jeg skulle sitte i Ko og måtte ominstille meg helt. Det var litt kaos, men da jeg fikk kontrollen gikk det bra – i alle fall ut fra nikkene på sidelinja (= PO, Jarle og Sylvelin ;) og også ut fra tilbakemeldingene etterpå.
Siden Ficus ikke hadde fått gjort noen ting denne dagen, tilbød Jan Inge (fra det andre C laget) seg å være figurant for Ficus i bygg – noe jeg takket ja til. Ficus var flink på sitt aller første bygningsøk. Hun durte inn og opp trappe – på spor så det ut til, for meg – opp i andre etasje og kom med melding. Jeg belønnte og ba henne «vise» – men der var det ingen figurant! Hun hadde meldt på fert...., ja, ja. Hun durte videre og søkte faktisk overraskende bra – helt alene og uten vegring – også i mørket, og neste gang hun kom med melding, var det funn :) Takk for hjelpen Jan Inge!
Etter øvelsene var det tid for å gå sporene. De var nå ca 3 timer gamle og ca 300 meter. Det var Vidar som hadde lagt sporet til Ficus – på samme måte som sist, og det gikk veldig bra – synes jeg :) Han lærte meg her også hvordan jeg skulle jobbe med lina – lærerikt :)
Denne kvelden skulle det ha vært paneldebatt. Det ble et foredrag fra politiet, men med folk fra flere andre etater til stede og der alle kunne stille spørsmål. Var interessant – flink foredragsholder.
Torsdag ville bli en lang dag visste vi, for denne dagen var det øvelse for A lagene og Seakingen skulle også komme – hvis alt gikk etter planen. Derfor fikk vi utdelt turmat og belaget oss på å være ute hele dagen. Vi skulle også ha prøvene våre denne dagen og jeg hadde som alltid prøvenerver....
Selvfølgelig var jeg først ut og det var sporet som skulle gåes. Det var nok alt for gammelt til å være et C spor, men vi burde ha klart det, noe vi ikke gjorde :( Selvfølgelig var det min skyld! Jeg dro henne nemlig av!!!!! :( Sporoppsøket og de første 100 meterne var nemlig nydelig!Men PO var grei. Han fikk Bjørn Erik til å legge ut et nytt spor til oss. Og da det hadde ligget lenge nok (mer en en time) gikk vi det. Denne gangen satte jeg henne rett på sporet. Og hver gang jeg ble usikker på om hun var på spor lukket jeg øynene, gav henne line og bare fulgte med – det endte med at vi fant en slutt, men slutten var en stol! Jeg var derfor temmelig sikker på at dette ikke var riktig og gav henne en slapp belønning – Fy meg!!! Da jeg kom tilbake til PO og Bjørn Erik viste det seg likevel å være riktig – at det går an å være så dum! Bjørn Erik hadde til og med sagt til meg at det var en stor gjenstand som ble mye brukt!! Men sånn er det når nervene slår til, da blir man sååå usikker på seg selv.
Etterpå var det tid for runderingen. Her ble vi andre mann ut. Bjørn Erik kom glad tilbake og jeg prøvde desperat å svelge ned alle sommerfuglene i magen... Ficus gikk tåelig bra, men jeg sleit med å få henne ut på vindsida og presset henne derfor langt mer en jeg burde. Det endte med at vi klarte prøven, selv om jeg ikke selv syntes det var en bra rundering. Nå skal det sies at det var mye rart i løypa vår. Folk, hunder, mange lyder, Seakingen som fløy over oss, rådyr og Ficus fikk 40 – 50 syklister også inn i løypa på siste slaget. Heldigvis var vi så og si ferdige da – men hun ville bort og hilse.... ;)
Vi fikk i alle fall bestått og det får jeg være godt fornøyd med. Jeg vet hva vi må jobbe videre med.
Etter runderingen ble det trening på skjulte figuranter for de andre hundene, mens de som hadde vært oppe til prøve fikk hvile seg.
Så tok vi fri ca 3 timer hvor hele laget dro ned til Voss sentrum og spiste komler. Nam! :) Deretter tok vi apellprøven. Her strøyk Ficus og jeg med glans i fri ved fot og apport, men resten fikk vi bestått på :) Alle 5 hundene lå faktisk på fellesdekken. 5 minutter med skjult fører og forstyrrelse av annen hund. Jeg er nokså overrasket over apporten, men fri ved fot var som forventet – det har vi trent minimalt på.
Så da det nærmet seg tiden for at vi skulle ha mørkerundering, kom plutselig A laget inn på vårt treningsområde – og det til tross for at PO hadde sagt ifra at vi kom til å være der. Det resulterte i at vi flyttet oss – for ikke å lage trøbbel for dem, og dro utenfor leiren for å trene på mørket.
Da det var Ficus sin tur var det bekmørkt. Vi trente på en svær mark og da hun fik se konturene av figuranten, sittende i mørket – reagerte hun med voldsom bjeffing. Det endte derfor med at hun fikk direkte belønning. På neste figurant kom det 2 bjeff og deretter søkte hun i vei uten noe mer tull, så dette handler nok også bare om erfaring. Po virket også overrasket over at hun overvant seg selv såpass fort.
Fredag var siste dag med instruktør for oss. Vi startet dagen med momenttrening – melding på gjenstand. Ficus meldte fint, men var litt sein med å ta bittet på første gjenstand. Så etter hvert gikk det bra. Deretter trente vi litt på felt og det ble en ny omgang med apellprøve – for de som ville det. Deretter fikk Ficus ett teigsøk med 3 figuranter i (siden vi ikke hadde fått det på øvelsen). Vidar var liggende – nede i en grop. Bjørn Erik satt i et tre og Bente var gående. Ficus hadde litt problemer med den gående. Her hadde hun meldt, men ikke kommet inn til meg med meldingen – så vi prøvde på nytt – og da gikk det bra :) Kjekt å ha med seg en så erfaren hundefører som Bente på laget :)
Sist på dagen ble det spor på både Trulte og PO. PO krabbet frem i terrenget – og fant gjenstanden ;)) Så hadde vi en liten sosial sammenkomst – før han dømte de som skulle opp til feltprøven.
Lørdag ble en dag der vi styrte selv – og det var nok like bra...., for sistemann på laget var i seng i 5 - 6 tiden om morgenen.... ;P (Men alle var med på treningen hele dagen! Som Bente sa: helt om natten, helt om dagen :))
Vi hadde fått lov til å låne nøkkel til det ene bygget noen timer denne dagen, så vi trente på søk og melding i bygg. Denne gangen valgte jeg løsbitt som meldingsform for ikke å få feilmelding igjen – men jeg er egentlig usikker på om det er noen læring i det, man hindrer jo bare en atferd...., kanskje hadde det vært bedre å latt henne feilmelde og så ikke få belønning før funn (lære av erfaring). Ja, ja det ble nå sånn denne gangen, men jeg tror ikke jeg gjør det igjen.
Seinere på dagen trente de andre på forskjellige runderingsmomenter. Jeg ville ha grusspor med smeller. Bente la ut sporet for meg – forøvrig veldig bra lagt! Ficus gikk sporet etter 1 time – og hun gikk bra, men desverre var denne plassen brukt til mye rart, så Ficus gikk flere steder ut av sporet og fant seg en godbit.... - det var skikkelig surt, men sånn er det bare....
Da vi anså oss for ferdige med dagen, fant jeg ut at jeg ville hjem – for da var jeg helt ferdig også. Så jeg droppet hele festmiddagen – sauehode... (hadde ikke klart å spise/se på denne maten uansett. Sorry – jeg er visst kresen likevel......) På vei hjem var jeg så sliten at jeg måtte stoppe og sove da jeg kom til Odda, og da jeg endelig kom hjem sov jeg 10 timer i strekk..... Er slitsomt å være på hovedkurs – også på C.... Men du verden så kjekt :D Takk for laget alle sammen!
Vidar slapper av - på flyplassen ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar