I dag var Ficus og jeg helt alene på tur på Hellestø. Det er første gang jeg med viten og vilje har søkt et turområde der jeg visste det ville være mye folk. Og så en så nydelig dag.Var jo reine sommeren ute jo! Det bare måtte kry av mennesker i dag.
Så helt uten mål og mening la vi ut på tur. Ficus var «yberfornøyd» med å få rase avgårde på egen hånd – og jeg hadde litt sommerfugler i magen, for jeg visste ikke om hun ville takle alle møtene alene nå – uten «storebror....» og om hun ville komme på innkalling.... Oppdaget nå at jeg ikke har gått så mye med henne helt alene – løs... Vi har gått ganske mye i bånd alene, men dette ble en helt annen setting.
Jeg hadde ikke behøvd å tenke på det engang. Hun stakk ikke langt, men freste rundt. Kom det andre hunder ville hun hilse, men noen snudde hun hele rumpa til – de ble tydelig litt mye for henne. Storpudler var kjempe skumle....
På tilbakeveien møtte vi en staffevalp på 8 mnd. Den bare måtte hun leke med. Hadde ikke tid til å hilse engang – bare kastet seg i lek. De raste rundt en hel liten evighet – til det kom to rottweilere og ville være med på leken – da ville ikke Ficus mer, noe hun viste med hele seg. Hun virket faktisk sliten...., men jeg tror kanskje det var like mye mentalt som det var fysisk – eller kanskje det bare var varmt?
Etter å ha gått litt til (eieren av staffevalpen tok den i bånd for å få den med seg – og jeg la Ficus i dekk, så de skulle få ett lite forsprang), fant jeg ut at jeg hadde en ball i lomma. Ok, den kan vi utnytte. Jeg la igjen Ficus i dekk og bli, mens jeg gikk et stykke fra og gravde i sanden flere steder, et sted la jeg så ballen godt nede i sanden og gravde over den. Så gikk jeg tilbake og sa søk til henne. Hun raste avårde og jobbet knallbra – brydde seg ikke om at det kom hverken mennesker eller hunder i nærheten. Jeg må tilstå at jeg faktisk ble imponert selv, for dette gikk over alle mine forventninger. Jeg skulle egentlig bare se hvordan hun reagerte! Da det gikk såpass bra første gangen og hun viste meg at hun ville mer, gjentok vi det samme to ganger til. Og hun søkte sikrere for hver gang. På siste søket kom en hund helt bort til henne (i laaaangt bånd) Ficus fant ballen, ga den til meg - og satte så igang og leke med den andre hunden. Da de hadde fått nok, la jeg henne igjen i dekk slik at de skulle kunne komme se litt vekk før vi gikk rolig videre. Hun var helt utrolig å ha med seg alene.. Overraskende lydig faktisk! :D
Så helt uten mål og mening la vi ut på tur. Ficus var «yberfornøyd» med å få rase avgårde på egen hånd – og jeg hadde litt sommerfugler i magen, for jeg visste ikke om hun ville takle alle møtene alene nå – uten «storebror....» og om hun ville komme på innkalling.... Oppdaget nå at jeg ikke har gått så mye med henne helt alene – løs... Vi har gått ganske mye i bånd alene, men dette ble en helt annen setting.
Jeg hadde ikke behøvd å tenke på det engang. Hun stakk ikke langt, men freste rundt. Kom det andre hunder ville hun hilse, men noen snudde hun hele rumpa til – de ble tydelig litt mye for henne. Storpudler var kjempe skumle....
På tilbakeveien møtte vi en staffevalp på 8 mnd. Den bare måtte hun leke med. Hadde ikke tid til å hilse engang – bare kastet seg i lek. De raste rundt en hel liten evighet – til det kom to rottweilere og ville være med på leken – da ville ikke Ficus mer, noe hun viste med hele seg. Hun virket faktisk sliten...., men jeg tror kanskje det var like mye mentalt som det var fysisk – eller kanskje det bare var varmt?
Etter å ha gått litt til (eieren av staffevalpen tok den i bånd for å få den med seg – og jeg la Ficus i dekk, så de skulle få ett lite forsprang), fant jeg ut at jeg hadde en ball i lomma. Ok, den kan vi utnytte. Jeg la igjen Ficus i dekk og bli, mens jeg gikk et stykke fra og gravde i sanden flere steder, et sted la jeg så ballen godt nede i sanden og gravde over den. Så gikk jeg tilbake og sa søk til henne. Hun raste avårde og jobbet knallbra – brydde seg ikke om at det kom hverken mennesker eller hunder i nærheten. Jeg må tilstå at jeg faktisk ble imponert selv, for dette gikk over alle mine forventninger. Jeg skulle egentlig bare se hvordan hun reagerte! Da det gikk såpass bra første gangen og hun viste meg at hun ville mer, gjentok vi det samme to ganger til. Og hun søkte sikrere for hver gang. På siste søket kom en hund helt bort til henne (i laaaangt bånd) Ficus fant ballen, ga den til meg - og satte så igang og leke med den andre hunden. Da de hadde fått nok, la jeg henne igjen i dekk slik at de skulle kunne komme se litt vekk før vi gikk rolig videre. Hun var helt utrolig å ha med seg alene.. Overraskende lydig faktisk! :D
1 kommentar:
Så kjekt å oppleve det. :-) Blir ekstra fornøyd og stolt da. Godt tips det med ballen, å grave forskjellige hull og legge ned en ball i en av de.. Det skal jeg jammen prøve. :-)Hilsen Renate
Legg inn en kommentar