søndag 19. februar 2012

Ficus lengste spor hittil :)

Lørdagens sporlogg

Det var en kald og veldig våt dag da vi skulle avgårde på trening denne lørdagen. Jeg skal ærlig innrømme at det var fristende å bli hjemme...., særlig fordi vi fra før av ikke har gode erfaringer med å gå lange spor på Tjessheim – og det var målet denne gangen.

Ja, ja. Hadde jo sagt at jeg kom, og dukket derfor opp ved godt mot – og en plan om å ikke gjøre tingene for vanskelige for vesle Ficus.

Det ble til at John la ut ett spor for oss, og jeg for han (og Odin). Jeg hadde sagt at jeg ville ha et B + spor, og Ficus sitt spor ble i følge Gps`en på ca 750 meter. Så langt spor har hun aldri gått før. Sporet ble nesten 2 timer gammelt (ca 1 time og 50 min). Da regnet det i strie strømmer – og vinden var snudd fra da vi gikk ut sporene.... (Vi gikk ut sporene i medvind og nå var det sterk sidevind).

Her gikk vi spor....

Forventninger. Joa, jeg hadde faktisk litt forvetninger, og da Ficus tok sporoppsøk, satte seg på spor og durte avgårde – veldig sikkert, ble jeg ganske optimistisk. Helt til vi kom vi til reine dammer av vann, her begynte hun å slite, men så virket det som om hun slo på spor igjen og durte avgårde. Etter en stund forstod jeg at det var overvær av sporet vi hadde gått tilbake igjen – hun slo på. Derfor gikk vi ett stykke tilbake, og prøvde på nytt. Nå jobbet hun virkelig hardt. Jeg hadde en følelse av at hun gikk en del sekundært – for det var sterk vind, og når jeg ser på sporloggen i ettertid hadde jeg nok rett. Nå fikk hun ganske visst lang line å jobbe på, så sporloggen lyger litt (jeg gikk jo med gpsèn), men vi fant ingen gjenstander....
Vi hadde også kryssninger i sporet – de reagerte hun ikke på i det hele tatt (som jeg klarte å se...)
Det positive med dette sporet er at Ficus jobbet som en liten helt – helt uten noen form for belønning (bortsett fra å få gå sporet ;) - og at vi gikk hele 1,2 km (1200 meter), når jeg inkluderer sportapet. Jeg er derfor utrolig fornøyd med henne. På slutten hadde jeg egentlig gitt opp, men da gikk hun skråsikkert - rett på slutten! :) JUBEL!!! :D

Ficus storkoser seg i snøen på vei tilbake til bilene. 


«Må» jo også si at de 3 A-godkjente som jeg trente sammen med, gikk sporene sine etter 3 timer – og alle 3 sleit!! Jeg ble derfor (om mulig) enda stoltere over Ficusen min, da jeg forstod at dette virkelig var vanskelige forhold.

En "litt" våt Ficus demper mobilkameraet ;)

Ingen kommentarer: