Spor etter Paul

Denne gangen var det ikke noe spesielt jeg ville trene på. Jeg ville bare ha ett vanlig spor i variert terreng. På mellom 600 – 800 meter. Paul ble den som la ut sporet for oss, og det var vel ca 600 meter langt. Sporet gikk på Sviland, dvs langt vått gress, skogsbunn, hogstfelt kryssing av stier (og helt sikkert også andre spor), bekk osv….

Sporoppsøket gikk veldig bra. Ficus jobbet også godt hele tiden, det skal hun ha. Selv da hun til slutt mistet sporet jobbet hun kanonbra. Hun mistet det da vi fulgte sporet over ett hogstfelt. På denne årstiden er det begynt å se ganske dødt ut her, og det regnet en del. Likevel tror jeg ikke det var årsaken til at hun gikk av sporet. Jeg tror mer på at hun må lære å konsentrere seg lengre om gangen. Mulig jeg også dro henne av, det er jeg faktisk usikker på. Jeg tror at hvis jeg hadde hatt is i magen og bare stått i ro så hadde hun til slutt valgt riktig vei. Jeg har en følelse av at jeg beveget meg og at hun når det ble vanskelig, derfor fulgte meg i stedet for å jobbe selv.

Vi kom til slutt ut der jeg regner med at slutten måtte ha ligget, og jeg fikk en følelse av at hun tok bakspor. Dette ville jeg ikke la henne få funn på, derfor gav vi oss og gikk tilbake til bilene.

Det ble ca et ½ spor vi gikk. Ficus fant to gjenstander og plukket begge. Jeg kan jo ikke si at jeg er fornøyd med sporet, men jeg er faktisk veldig fornøyd med intensiteten og arbeidsviljen til Ficus. Tror jeg vil legge opp til litt lange spor i fremtiden, og korte spor i hogstfelt med morsomme funn…. J