Jeg rekker ikke å skrive alt jeg vil her for tiden - sorry til dere som følger oss..... - jeg prøver, men tiden strekker ikke til.
Vi har faktisk forsøkt oss på et par Rallylydighetsøkter i forrige uke, både med Ficus og Dewey - men det er langt igjen før dette er perfekt, alt for mye slurv og lyd......
Så kort fra onsdagens Nrh-trening:
Ficus runderte i mørket - men det var en veldig selvstyrt økt, og hun venter fortsatt på "dobbeltkommandoer" fra meg før hun går ut. Fryktelig irriterende at jeg har lært henne det. Ikke bare bare å ha en så lettlært hund heller - for det er MYE verre å plukke vekk feil da.
Uansett, økten la grunnlaget for lørdagens trening - som derfor naturlig nok også ble rundering.
Jeg har lenge vært i tenkeboksen vedrørende belønning på Ficus - for det virker ikke som den er god nok i de fleste tilfeller. - Unntak finnes selvfølgelig!
Så det jeg gjorde på lørdag var å ha ekstra gode godbiter (ut fra det jeg har observert og rangert), puttet dem i en liten tom pilleboks og ga det til figurantene, med beskjed om at boksen skulle være i lommen til Ficus kom frem på påvisning. Da skulle de plukke den frem og belønne henne fra boksen (boksen var så dyp at hun ikke ville kunne stjele alle godbitene). Dette så jammen meg ut til å fungere :D
I tillegg til dette ville jeg ha lydpåvirkning før jeg sendte henne - og når jeg sendte skulle jeg bare bruke kommandoen "ut". Vi forsøkte også å ha blindslag ca 2 hver gang (justerte så det ikke bare ble på en side).
Jeg valgte å starte omvendt i løypa, så vi startet i skogen nesten nede ved krysset og gikk mot bilene - dette pga at da fkk jeg vinden i ryggen. I dag var alt ganske nøye planlagt skjønner dere ;) Jeg VILLE at vi skulle lykkes.
Så ved godt mot satte vi i gang - og jeg startet med ordet "runder"...... :(
Æsj æsj, æsj - "slå meg selv i hodet...." Ficus løp villig og ivrig ut, og første slag på venstre side var blindslag. - Men ute i skogen hørte vi et redselsbjeff og så kom hun pilende tilbake.... Jeg ble først overrasket, men så kom jeg på at vi hele dagen hadde sett ferske spor etter rådyr - og noen var også observert, så mest sannsynlig stod hun for første gang overfor en - eller flere.... rådyr ;)
Alt gikk bra på andre siden, men da jeg igjen skulle sende på venstre side glemte jeg å vente på lyd og bare sendte henne. Da hun oppdagen figuranten som satt under noen greiner gikk hun helt bananas. Hun bjeffet som jag aldri før har hørt henne bjeffe. Jeg valgte å kalle henne inn, så ble Bjørn-Erik og jeg enige om at jeg bare skulle følge henne ut for å se hva dette var. Det var tydelig at det var figuranten hun hadde reagert på. Jeg ba figuranten snakke til henne og bare fore henne med godbiter - noe hun gjorde. Så uten å gjøre så mye mer ut av det, plasserte vi samme figurant slik at vi kunne se hva som skjedde - og sendte på nytt. Nå var det fin melding og fin påvisning - ingenting tull. Resten av økta skjedde ingenting av dette, så mest sannsynlig satt redselen fra "rådyrmøtet" i henne da hun skulle ut på 3 slag - og derfor skjedde det.
Siden det nå gikk bra, fortsatte vi bare som planlagt. Ganske snart oppdaget vi at hun stod og lyttet etter lydpåvirkningen - og det er jo akkuratt det jeg har vært redd for - og derfor nesten ikke har brukt slik påvirkning på henne. Så da var det å ta skrittet videre. Jeg bare stilte henne opp og så ventet jeg henne ut. I det hun kom med pipelyd (fordi hun ville gå) slapp jeg henne. Dette så ut til å fungere veldig bra.
Lørdagen var en dag med fin fremgang og masse positivt for oss. Ficus sprang med en iver som jeg ikke kan huske å ha sett før - gjennom hele løypa (og det er ikke så lett terreng for hundene her lengre med alle nedfallstrærene).
Så på tross av det som skjedde i starten - (og at jeg glemte meg ut av og til), så er jeg superfornøyd - både med økten og med hjelpen jeg fikk av treningskammeratene. Takk Bjørn-Erik, Herman og Mona :D
På kvelden var Ficus veldig stiv og støl, så det var tydelig at hun hadde tatt seg skikkelig ut - det lovet ikke så godt for utstillingen dagen etter.....
Vi har faktisk forsøkt oss på et par Rallylydighetsøkter i forrige uke, både med Ficus og Dewey - men det er langt igjen før dette er perfekt, alt for mye slurv og lyd......
Så kort fra onsdagens Nrh-trening:
Ficus runderte i mørket - men det var en veldig selvstyrt økt, og hun venter fortsatt på "dobbeltkommandoer" fra meg før hun går ut. Fryktelig irriterende at jeg har lært henne det. Ikke bare bare å ha en så lettlært hund heller - for det er MYE verre å plukke vekk feil da.
Uansett, økten la grunnlaget for lørdagens trening - som derfor naturlig nok også ble rundering.
Jeg har lenge vært i tenkeboksen vedrørende belønning på Ficus - for det virker ikke som den er god nok i de fleste tilfeller. - Unntak finnes selvfølgelig!
Så det jeg gjorde på lørdag var å ha ekstra gode godbiter (ut fra det jeg har observert og rangert), puttet dem i en liten tom pilleboks og ga det til figurantene, med beskjed om at boksen skulle være i lommen til Ficus kom frem på påvisning. Da skulle de plukke den frem og belønne henne fra boksen (boksen var så dyp at hun ikke ville kunne stjele alle godbitene). Dette så jammen meg ut til å fungere :D
I tillegg til dette ville jeg ha lydpåvirkning før jeg sendte henne - og når jeg sendte skulle jeg bare bruke kommandoen "ut". Vi forsøkte også å ha blindslag ca 2 hver gang (justerte så det ikke bare ble på en side).
Jeg valgte å starte omvendt i løypa, så vi startet i skogen nesten nede ved krysset og gikk mot bilene - dette pga at da fkk jeg vinden i ryggen. I dag var alt ganske nøye planlagt skjønner dere ;) Jeg VILLE at vi skulle lykkes.
Så ved godt mot satte vi i gang - og jeg startet med ordet "runder"...... :(
Æsj æsj, æsj - "slå meg selv i hodet...." Ficus løp villig og ivrig ut, og første slag på venstre side var blindslag. - Men ute i skogen hørte vi et redselsbjeff og så kom hun pilende tilbake.... Jeg ble først overrasket, men så kom jeg på at vi hele dagen hadde sett ferske spor etter rådyr - og noen var også observert, så mest sannsynlig stod hun for første gang overfor en - eller flere.... rådyr ;)
Alt gikk bra på andre siden, men da jeg igjen skulle sende på venstre side glemte jeg å vente på lyd og bare sendte henne. Da hun oppdagen figuranten som satt under noen greiner gikk hun helt bananas. Hun bjeffet som jag aldri før har hørt henne bjeffe. Jeg valgte å kalle henne inn, så ble Bjørn-Erik og jeg enige om at jeg bare skulle følge henne ut for å se hva dette var. Det var tydelig at det var figuranten hun hadde reagert på. Jeg ba figuranten snakke til henne og bare fore henne med godbiter - noe hun gjorde. Så uten å gjøre så mye mer ut av det, plasserte vi samme figurant slik at vi kunne se hva som skjedde - og sendte på nytt. Nå var det fin melding og fin påvisning - ingenting tull. Resten av økta skjedde ingenting av dette, så mest sannsynlig satt redselen fra "rådyrmøtet" i henne da hun skulle ut på 3 slag - og derfor skjedde det.
Siden det nå gikk bra, fortsatte vi bare som planlagt. Ganske snart oppdaget vi at hun stod og lyttet etter lydpåvirkningen - og det er jo akkuratt det jeg har vært redd for - og derfor nesten ikke har brukt slik påvirkning på henne. Så da var det å ta skrittet videre. Jeg bare stilte henne opp og så ventet jeg henne ut. I det hun kom med pipelyd (fordi hun ville gå) slapp jeg henne. Dette så ut til å fungere veldig bra.
Lørdagen var en dag med fin fremgang og masse positivt for oss. Ficus sprang med en iver som jeg ikke kan huske å ha sett før - gjennom hele løypa (og det er ikke så lett terreng for hundene her lengre med alle nedfallstrærene).
Så på tross av det som skjedde i starten - (og at jeg glemte meg ut av og til), så er jeg superfornøyd - både med økten og med hjelpen jeg fikk av treningskammeratene. Takk Bjørn-Erik, Herman og Mona :D
På kvelden var Ficus veldig stiv og støl, så det var tydelig at hun hadde tatt seg skikkelig ut - det lovet ikke så godt for utstillingen dagen etter.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar