Kahrma har vi jo i lengre tid nå ikke våget å trene ordentlig - fordi hun drar sånn på baparten. Hun er snart undersøkt av "alle" nå: Dyrleger, røngen, kiropraktor, massør... Det er Crystal Key - massøren som har funnet "noe" i muskelaturen til Kahrma - og som vi nå jobber med. Kahrma har vært til 2 behandlinger - og skal ha to til. Får vi ikke bukt med det da, er planen nye røngenbilder - og laser. Det ser nå ut til å ha blitt mye bedre uansett, så vi håper selvfølgelig på det beste. Men det er noe i den ene hoften, ryggen og ved haleroten som fortsatt er vondt. Heldigvis virer det som om det er muskulært - men vi vet det jo ikke sikkert.
I tillegg til dette, så har Kahrma i laaaang tid hatt fantomsmerter etter livmorbetennelsen - stakkars liten...... hadde vi bare visst om dette før, så kunne vi ha gått inn og hjulpet henne. Nå må vi "bare" jobbe med å hjelpe henne i tiden fremover - og så håpe på det beste. Det er ikke riktig at en hund skal gå og ha så vondt. Ikke rart hun har hatt adferdsforandring de siste 1,5 årene!
I går etter behandlingen så ruslet vi en tur på Sviland - og Kahrma LØFTET(!) på bakbeina mens hun gikk :D
Vi traff også en annen hund der - en labrador, og jeg lot Kahrma være løs siden den andre var det. Kahrma gav veldig ambivalente signaler til den andre hunden. Hun brummet, men viste samtidig leketegn, (bukking, labben lekent mot den andre hunden osv...) dette har jeg aldri tidligere sett mot en helt fremmed hund - så det er tydelig at hun følte seg bedre :) Jeg måtte si til eieren av hunden at Kahrma ikke fikk lov til å leke - veldig synd egentlig, siden hun tydelig hadde så lyst ;) Samtidig var det litt rart med brummingen syntes jeg (- den gav seg veldig fort da).
Etter disse behandlingene så er Kahrma også blitt helt anderledes mot meg. Hun er plutselig blitt kjælen, leken og kosen - noe som tidligere har vært forbeholdt Maia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar