tirsdag 11. juni 2013

O - prøven som nesten gikk bra.....

Nok en gang har jeg forsøk meg på orienteringsbiten i Nrh.
Kravet er 15 kilometer på 5 timer - med minimum en 6 kilos sekk på ryggen.
Vi skal finne 6 poster + mål ;)

Jeg har forsøkt å forberede meg lenge nå, men kjente sommerfuglene veldig godt i magen da jeg dro for å møte "gjengen".
På oppgitt sted møtte jeg prøveleder John, assistenten Stig og de andre deltakerne.
Jeg ble første mann ut med 8.2 kilo på ryggen - måtte jo ha med meg vann og litt mat....

Snart var jeg på vei, men hadde tydelig ikke fått med meg all informasjon jeg trengte, og ringte derfor John et par ganger for å spørre om jeg gikk på riktig vei (den første biten skal være på kjent vei - der vi skal punktorientere). Joda det gjorde jeg, og snart så jeg også posten :)
De andre to postene fant jeg også greidt og så skulle jeg orientere meg frem til post 4....
Fant ut hvor jeg skulle og gikk litt tilbake for lettere å passere porten ut til terrenget (det var en mark med sauer og kyr på - og porten var låst...)
- Min store skrekk har alltid vært å måtte gå inn på marker der det er kyr, men her var det ingen bønn. Jeg beit derfor tennene sammen og durte inn - med Ficus. Rett innforbi gjærdeklyveren lå en liten flokk med kyr og de kom selvfølgelig mot oss - nyskjerrige som de er.... Akkuratt da var jeg veldig glad for at Ficus bjeffet - og jaget dem vekk, det må jeg bare tilstå. (Redsel min ligger helt tilbak til da jeg var 6-7 år og så vidt klarte å redde lillebroren min unna noen rasende okser - samt en del villkyr som stanget og raserte bilen vår i Sirdalen, da jeg bodde der som liten).
La så i vei oppover en sti/traktorveg siden jeg anså det å følge den ett stykke, som bedre en å virre rundt ute i terrenget. Jeg hadde flaks for den veien jeg valgte hadde sti helt frem til posten :)

Til post 4 (som vel lå på det høyeste punktet) brukte jeg ca 2 timer. I følge sporet (som jeg tegnet etterpå - etter husken) så det ut til å være nesten 8 kilometer dit.
Glad la jeg i vei til post 5, men nå begynte problemet..... Jeg så på kartet at det lå et fjell som het Nonsfjellet - i feil retning av der jeg skulle...., - og jeg så en sti som gikk mot Nonsfjellet. Dermed tenkte jeg at den kunne jeg jo ikke følge.... Forvirret prøvde jeg å gå videre, for stien gikk i retning der jeg skulle - og terrenget stemte, men navnet på kartet stemte ikke. Det jeg ikke visste var at det var ett fjell til som het Nonsfjellet, så jeg skulle ha holdt meg på den stien - som jeg til stadighet kom inn på - og som jeg prøvde å unngå.... - hvor dum går det an å bli! *Snufs* :(

Fra post 4 til post 5 brukte jeg derfor alt for lang tid pga denne dumme feilen min, (jeg jobbet meg opp og ned fjellsidene flere ganger) - og en ting vet jeg, at det skjer aldri igjen at jeg lar ett navn forvirre meg sånn. Jeg måtte også komme meg rundt noen vann - og en elv. Vi klarte det til slutt, men jeg sleit en stund med å finne selve posten også.

Da jeg langt om lenge kom til post 5 visste jeg at jeg ikke kom til å klare det på tiden, så motet var ikke på topp, men så ringte John og sa at vi fikk et kvarter ekstra fordi løypa var 2 kilometer for lang. Dermed måtte jeg jo bare prøve. (Jeg gikk stort sett uten å se på klokka, for jeg gikk det jeg kunne - uten å løpe). Blodig (etter å ha hevet Ficus over - og selv klatret over, et piggtrådgjærde) stresset jeg i vei mot post 6, - men oppdaget at jeg gikk feil vei på veien - fordi ingenting stemte med kartet, og dermed var det gjort, - for nå hadde jeg ikke tid til flere feil :(


Ja, ja. Denne gangen skulle jeg i alle fall i mål - koste hva det koste ville. Jeg gikk tilbake og selve Posten fant jeg uten trøbbel, før det bar videre til bilene. Jeg vurderte en stund om jeg skulle forsøke å springe, men jeg visste at uansett hva jeg gjorde nå, så var tiden ute - og da valgte jeg å bare gå....

Det var bittert å være så nær - og vite at jeg hadde gått ca 22 kilometer (har laget "sporlogg" etter husken, nå i ettertid) på 6 timer - uten å klare målet mitt, men det er bare sånn det er.... Nå vet jeg i alle fall at jeg kan klare det - og det er tross alt en god følelse :)

Takk John for at du la opp en så flott løype - som jeg burde ha klart.....
 

Ingen kommentarer: