Gå til hovedinnhold

På vintertur



I dag var det kaldt. Isende kaldt. Det blåste så jeg ikke klarte å holde ytterdøra uten at den smalt opp. Likevel måtte vi selvfølgelig ut på tur i det nydelige, iskalde været. Det ble en tur på nesten 2 timer ;-))

Vi gikk bare den vanlige ruten – og jeg hadde ikke tenkt at det skulle bli noen lang tur, men så traff vi noen naboer med hunder, og derfor fikk hundene leke litt sammen. Det gikk veldig bra - veldig lenge, men så plutselig ble Kahrma (av alle!) angrepet av en av de andre hundene, og da ble det vill slosskamp. Ingen av hundene ville gi seg, og den andre hunden hadde skikkelig tak i øret til Kahrma (som overraskende nok faktisk prøvde å gi seg da den andre hunden skiftet grep). Til slutt grep eieren av den andre hunden inn, og jeg prøvde å bende opp gapet, men hunden hadde tygd seg fast – så det klarte jeg ikke. Derfor endte det med at jeg bare holdt Kahrma, og eieren av hunden fikk hunden til å slippe. Jeg var livredd for å bare dra - for da kunne jo hele øret blitt revet av. Jeg så ingen skader der og da, men ba Maia sjekke henne da vi kom hjem, og da så vi at hun reagerte når vi tok på hele høyre frempart. Det var også hårfint at ikke øyet til Kahrma røyk. Hun har et sår rett ved øyet, og også en byll – så vi må nok følge med i tiden fremover.

Etterpå da hundene hadde roet seg litt slapp vi dem igjen og det gikk bra, selv om jeg nok ikke vil kalle dem venner…… Kahrma fløy forresten på en 3 hund da jeg slapp henne, denne hunden kom bort til Kahrma og slikket henne i munnviken. Det ville Kahrma ikke ha noe av.

Ingen kjekk avslutning på en ellers fin tur, men jeg valgte å avslutte med et godbitsøl etter at de andre hundene hadde gått. Og alle hundene våre virket ikke særlig påvirket av det som hadde skjedd i ettertid – men man vet jo aldri……

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...