Valper

 

I går fikk vi 8 små pyreneiske gjæeterhunder med korthåret hode.

3 gutter og 5 jenter. Det er få så store kull av denne rasen. Vi fikk derfor sjokk - selv om Crystal hadde spådd at det var 8, så trodde vi ikke helt på det.

Vannet gikk 08.50 så da ingenting var skjedd 09.10 ringte jeg Crystal. (Jeg stoler veldig på henne når det gjelder hundene. Hun har gang på gang hjulpet oss). Da Crystal ikke svarte, ringte jeg dyrlegen for å få vite om jeg måtte søke hjelp. Det burde jeg sa de. Men så fikk jeg kontakt med Crystal og hun loset meg igjenom førstemann.

Frøkna kom mens jeg var i mobilen med Crystal og hun kom med beina og baken først, så jeg måtte hjelpe henne ut. Det var selvsagt også den største av valpene. Hun var ganske livløs, men etter god hjelp fra Crystal over telefonen ble hun snart en aktiv krabat. Før jeg hadde fått lagt henne til hos Rockrose kom det nye pressveer og  Rockrose var i gang med nestemann. Jeg kjente på panikken, men Crystal snakket meg igjennom det. Hun noterte vekt for meg og fikk meg rolig igjen. 

Valpen la jeg på brystet mitt mens jeg hjalp Rock med nestemann.

Jeg forsøkte å ringe etter hjelp for jeg kjente at dette ble for mye for meg alene. Valpene måtte holdes varme, navlestrengen skulle av, de skulle merkes og det skulle noteres vekt, farge, størrelse, tidspunkt m.m. (Må innrømme at tidspunktene ble ca tider, men innimellom klarte jeg å få eksakt tid).

Det ble Maia som fikk fri fra jobb og kom for å hjelpe meg. Vet ikke om alt hadde gått så bra uten henne. Valp 3 kom da hun kom inn døra.

Fra og med 3 valp ville ikke Rockrose føde i valpekassa, hun valgte en krok der hun hadde dratt med seg ett teppe. Vi lot henne føde der selv om det ble vanskelig å hjelpe henne der.

Siden hun hadde pressveer så fort etter hverandre ville hun ikke la valpene få mat, så for å holde dem varme la vi dem under dyna i sengen min.

Litt etter kom Eivind (jeg hadde ringt han også). Da var valp nr 5 på vei, han ble hjemme en stund og fikk med seg de 3 siste fødselene.

Maia ble værende for å hjelpe meg mens Eivind dro på jobb igjen.

Det var en hektisk formiddag. På 3 timer var alt overstått. Jeg var sliten - ikke minst psykisk og etter lite søvn de siste nettene i det varme valperommet.

Da Eivind kom hjem og kunne overta, fikk jeg tatt en dusj og så sovnet jeg på sofaen noe som er veldig sjeldent.

Rockrose er en fantastisk mamma. Hun passer på at hun ikke legger seg på valpene og reagerer så fort en av dem piper. Hun har nesten ikke tid til å spise eller gå på do selv.

Nesten alle valpene har lagt på seg noen gram og de bæsjet allerede i går som bare det.

Nå ligger en spennende og sikkert slitsom - men gøy, tid foran oss.

Hvis noen er interessert i en aktiv og ernergisk valp så er det bare å ta kontakt på ghfossum@gmail.com, for her kom det mange flere en vi hadde tenkt 🥰

 Hakriellis I'm glad to be with you - Brego 

og 

Rockrose Run to the Hills - Rockrose 

venter valper i slutten av november 2023.

Ta kontakt på ghfossum@gmail.com
hvis du er interessert i valp etter denne spennende kombinasjonen.

(Jeg stiller krav til valpekjøpere) 

Koronavalpen Rockrose

Enda ett år er gått siden jeg blogget.....

Mye er skjedd, men jeg blogger så og si ikke lengre. Jeg har rett og slett ikke hatt motivasjon. Treningene med hundene går heller tregt pga helsa, og jeg føler ikke for å skrive så mye om det. Det er blitt mye impulstrening når formen er god nok til det.

I dag vil jeg starte med å fortelle litt om Rockrose. Hun ble en koronavalp på alle måter. For det første fikk vi henne da hun var fire måneder, for det andre kom hundesykdommen etterfulgt av korona. og til sist har jeg hatt et par år der jeg har blitt stadig dårligere. Rockrose fikk derfor en veldig dårlig start hos oss. Rasen krever mye sosialisering og miljøtrening helt fra start, noe vi ikke klarte få til.

Nå jobber vi med å få henne på rett kjøl igjen, jeg har nemlig på ingen måte tro på at det er medfødt. jeg fikk en helt herlig valp da jeg hentet henne. Problemet er at Rockrose er redd andre hunder og noen mennesker. Dermed bjeffer hun og prøver å jage dem vekk. I tillegg er hun en gjeter med vokteregenskaper. Vi jobber og jobber med det, men får dessverre tilbakefall innimellom.
Rockrose er en herlig hund, men hun burde nok ikke vært i en flokk.
Godtar hun deg så elsker hun deg med hud og hår. Hun omgås alle familiemedlemmene våre (som etter hvert nærmer seg 30 i tallet med stort og smått - fra 3 til 79 i alder). Hun klarer å omgås de fleste av hundene våre, men trives ikke med mange hunder rundt seg. Rockrose og Myija er ikke venner og holdes helt adskilt.

Rockrose blir stadig bedre og tryggere, så vi gir henne ikke opp. Nå går hun og jeg på Dog Trainer Master Class 2021 hos Elòise i Dogs Will. På første kurskveld virket hun å stortrivdes og hun jobbet godt sammen med andre (ukjente) hunder rundt seg. Så jobber vi godt nå, håper jeg at hun kan starte på konkurranser neste år.

Rockrose på kurs juli 2021.

Agilityhelg på Karmøy og en svipptur til Porsanger.

I år har alt vært rart. Det har blitt lite trening og lite stevner. Men forrige helg var familien ( - meg) en tur på Karmøy. Det ble en fantastisk helg resultatmessig, til tross for dyvåte hunder, mennesker og utstyr.

Rockrose debuterte i hopp med Maia. Spenningen var stor, men det gikk over all forventning. Lørdag startet de på hinder 3, løp noen hinder, før belønningen kom. Søndag startet de fra 1 hinder, men Maia syntes ikke hun var helt på nett, så løp med vilje forbi noen hinder og belønnet henne for å være med. Utenfor banen gikk det etter forventningene veldig bra hele helgen.

Ficus gikk 5 av 6 feilfrie løp i løpet av helgen. Hun vant begge agilityløpene, fikk 2 plass i ett hoppløp og disket ett, hadde feilfrie løp på lag, med to lagnapp og som 1 vinner lørdag, mens laget kom på 2(?) plass søndag.

Myija hadde også noen fine løp, minst 2 feilfrie - og hun fikk sitt første hopp Cert da hun slo mammaen sin med 3 sekunder. Ficus og Myja er nå begge ferdig nappet til NM på lag.

Lille skjønne Myija <3 

Selv var jeg på reise i nesten 20 timer forrige helg. Jeg var i Lakselv, Porsanger. Der dømte jeg til sammen nesten 90 ekvipasjer i løpet av helgen. Det var mye bra rallylydighet å se, noe som gledet hjertet mitt. Lørdag var det nesten ikke disk i det hele tatt. 0 disk i klasse 1. 0 disk i klasse 3. Ca halvparten disk i elite. I klasse 2 var det litt verre med bare en ekvipasje igjennom. Jeg er likevel kjempefornøyd!

Søndagen var det litt mer vanlig, med litt disk og litt spredning i klassene. Rart, da jeg selv mente at det var lørdagens baner som var vanskeligst. 

Klubbmesterskap i Rallylydighet

14 februar 2020 deltok Myija og Ficus i ett forsinket klubbmesterskap i rallylydighet for 2019 hos SBK.

Myija og Maia har bare gått 3 små baner før dette i rallylydghet, men klarte seg veldig bra. De fikk 4 plass med over 190 poeng, Jeg er superstolt av dem begge to.

Har desverre ikke bilde av Myija og Maia når de går, men her er maia som vanlig en aktiv hjelper på stevne....

Ficus kom på overraskende 2 plass, etter at hun nok en gang egentlig disket pga for mange repetisjoner. (Det var på forhånd bestemt av utvalget at man skulle trekkes i poeng i stedet for å diske på mange av diskmulighetene).
Heller ikke denne gangen ville Ficus dekke der hun skulle, men denne gang i øvelsen sitt, dekk, sitt, stå - med steg. Men nå tror jeg endelig jeg har funnet årsaken til at vi feiler. Ficus går nok mer på kroppsspråk en jeg hadde trodd, og når hun er så høy som hun er i konkurranser, så hører hun ikke kommandoene. Nå skal jeg teste ut å si minst mulig og bruke mer kroppsspråk og se om det hjelper. Det har hitil fungert på trening.

Jeg hadde også trøbbel på sitt bli inkalling i fart, her fordi jeg startet med feil fot - det kunne jeg denne gangen ikke gjøre noe med, da smertene i foten var for store til at jeg kunne belaste den som jeg burde. Men det spiller ikke så stor rolle, jeg tror nå jeg vet hvorfor feilene oppstod og da kan jeg gjøre noe med det.

Blir spennende å se på neste stevne, for Ja! Jeg får endelig blitt med på en hel stevnehelg i Rallylydighet!

Nå tygger jeg bare på fingrene og lurer på om jeg skal melde på Rockrose også. Hun har gått bra på det siste treningene, men er hun klar nok.....?

Dogs4All 2019

Myija har vært på sin første offisielle utstilling, og jammen gikk det over all forventing.
Hun fikk EX og andre plass med CK fredag og EX, CK, CERT, 2BTK, R. CACIB i åpen klasse på Dogs4All  søndag. Maia har jammen gjort en herlig jobb med henne. Kommentar fra dommeren søndag, var at dette var den fineste pyrren hun noen gang hadde sett. Hun hadde vunnet hadde vi trent litt mer på å løpe med henne.
Hun gikk også agility, men her ble det disk i begge løp.

Rockrose fikk VG og 2 plass i unghundklassen fredag, men ville dessverre ikke hilse på dommeren søndag. Vi må nok jobbe mye før vi stiller henne igjen.
😔

Ficus ble nummer 2 med EX og CK i Championklassen fredag og hun fikk EX i Championklassen søndag.
Hun fikk 2 plass i agility og 8 plass i hopp.

Krampetak - igjen.....

Ojsann. Har skrevet lite igjen ser jeg....

Ficus fikk en liten gutt tidlig om morgen påskeaften, etter hastekeisersnitt. Han var den enste gjenlevende valpen. Vi så bare ryggraden på ultralyd på to andre. De var allerede gått i oppløsing.
Det var en traumatisk opplevelse som kostet over 24000 (det ble dyrt selv med forsikring) og vi var på nippet til å miste både Ficus og valpen. Heldigvis gikk det bra, vi fikk en herlig liten krabbat, som jeg veldig gjerne skulle ha beholdt selv. Han er full av livsgnist, treningsiver og vilje. En skikkelig liten fighter og derfor fikk han også navnet Cayden - som betyr nettopp fighter, på walisisk.

Cayden er nå på for hos vår eldste datter med familie, så krysser vi fingrene for at han ikke blir for aktiv for dem.

Ficus mistet pga fødselen, muligheten for landslaguttak i agility, men hun skulle likevel være med for å forsvare Nordisk tittel fra 2018. Det gikk ganske bra. Vi hadde ingen forventninger da hun tross alt så vidt var ute av karantenen før hun kunne starte å konkurrere. Da gikk  det også i ett. Først Fionia Cup i en uke, Så Eureopean Open og til slutt Nordisk mesterskap, omtrent uten trening. Hun endte på 7 plass med en liten vegring i Nordisk, ellers har hun gått nesten bare feilfrie løp, men dessverre med tidsfeil da de kjappeste hundene trekker ned tiden for henne (pga måten man regner ut resultatene på).

Alt i alt er vi superfornøyde med henne. Hun er tross alt også 9 år nå. Det herlige er at hun fortsatt er treningsglad, ivrig og flink, så vi gir oss ikke enda.

Datteren til Ficus - Myija, som startet med å konkurrere i 2018 i agility (og allerede er i klasse 3)skulle være med på landslag uttaket i år, men på grunn av feil ved målingen hennes ble det ikke noe av. Klart det var surt, men hun er ikke stabil nok enda til å være med på landslag, så sånn sett var det ok. Myija deltok i Fionia Cup og fikk i siste liten også delta i European Open i mellomklassen  i agility, da en av de andre førerne skadet seg noen dager før. I European Open var det ingen trøbbel med å måle henne til riktig klasse. (Myija hadde på forhånd kvalifisert seg som nummer 3 på reservelisten til European Open).

Rockrose har vært en nøtt å knekke. Hun var så bra da jeg fikk henne, men hun var allerede fire måneder, og da jeg så ble sjuk i mer en to måneder mistet vi veldig mye tid sammen. Tid som er veldig viktig for denne typen hunder. Vanligvis er det miljøtrening og sosialisering jeg vektlegger det første året med valpene. Det fikk jeg ikke gjort med Rockrose.

Jeg har vært på flere kurs med henne hos Dogs Will (fordi de er de jeg synes er flinkest når det gjelder hundetrening og fordi de trener slik jeg liker). Var også på valpekurs hos SBK, men  er ikke så fornøyd med kursopplegget der, selv om instruktørene var dyktige.

Nå, etter at Rockrose er blitt ett år virker det som om hun begynner å bli seg selv igjen. Hun har fortsatt ting som kan bli bedre, men hun virker tryggere, så treningen vi gjør må ha noe for seg tross alt.

Rockrose er treningsvillig nok, men hun har ikke de kjappe bevegelsene som jeg er vant til at våre pyrrer og aussier har, hun er mer "sirup" og minner meg mer om borderene våre, Tara og Key. Hun er derimot en tydelig pyrre når det gjelder å få med seg alt som skjer, og det er vel noe av problemet med henne. Heldigvis virker det nå som om ting begynner å løsne litt.