fredag 11. september 2020

Agilityhelg på Karmøy og en svipptur til Porsanger.

I år har alt vært rart. Det har blitt lite trening og lite stevner. Men forrige helg var familien ( - meg) en tur på Karmøy. Det ble en fantastisk helg resultatmessig, til tross for dyvåte hunder, mennesker og utstyr.

Rockrose debuterte i hopp med Maia. Spenningen var stor, men det gikk over all forventning. Lørdag startet de på hinder 3, løp noen hinder, før belønningen kom. Søndag startet de fra 1 hinder, men Maia syntes ikke hun var helt på nett, så løp med vilje forbi noen hinder og belønnet henne for å være med. Utenfor banen gikk det etter forventningene veldig bra hele helgen.

Ficus gikk 5 av 6 feilfrie løp i løpet av helgen. Hun vant begge agilityløpene, fikk 2 plass i ett hoppløp og disket ett, hadde feilfrie løp på lag, med to lagnapp og som 1 vinner lørdag, mens laget kom på 2(?) plass søndag.

Myija hadde også noen fine løp, minst 2 feilfrie - og hun fikk sitt første hopp Cert da hun slo mammaen sin med 3 sekunder. Ficus og Myja er nå begge ferdig nappet til NM på lag.

Lille skjønne Myija <3 

Selv var jeg på reise i nesten 20 timer forrige helg. Jeg var i Lakselv, Porsanger. Der dømte jeg til sammen nesten 90 ekvipasjer i løpet av helgen. Det var mye bra rallylydighet å se, noe som gledet hjertet mitt. Lørdag var det nesten ikke disk i det hele tatt. 0 disk i klasse 1. 0 disk i klasse 3. Ca halvparten disk i elite. I klasse 2 var det litt verre med bare en ekvipasje igjennom. Jeg er likevel kjempefornøyd!

Søndagen var det litt mer vanlig, med litt disk og litt spredning i klassene. Rart, da jeg selv mente at det var lørdagens baner som var vanskeligst. 

torsdag 20. februar 2020

Klubbmesterskap i Rallylydighet

14 februar 2020 deltok Myija og Ficus i ett forsinket klubbmesterskap i rallylydighet for 2019 hos SBK.



Myija og Maia har bare gått 3 små baner før dette i rallylydghet, men klarte seg veldig bra. De fikk 4 plass med over 190 poeng, Jeg er superstolt av dem begge to.

Har desverre ikke bilde av Myija og Maia når de går, men her er maia som vanlig en aktiv hjelper på stevne....






Ficus kom på overraskende 2 plass, etter at hun nok en gang egentlig disket pga for mange repetisjoner. (Det var på forhånd bestemt av utvalget at man skulle trekkes i poeng i stedet for å diske på mange av diskmulighetene).
Heller ikke denne gangen ville Ficus dekke der hun skulle, men denne gang i øvelsen sitt, dekk, sitt, stå - med steg. Men nå tror jeg endelig jeg har funnet årsaken til at vi feiler. Ficus går nok mer på kroppsspråk en jeg hadde trodd, og når hun er så høy som hun er i konkurranser, så hører hun ikke kommandoene. Nå skal jeg teste ut å si minst mulig og bruke mer kroppsspråk og se om det hjelper. Det har hitil fungert på trening.

Jeg hadde også trøbbel på sitt bli inkalling i fart, her fordi jeg startet med feil fot - det kunne jeg denne gangen ikke gjøre noe med, da smertene i foten var for store til at jeg kunne belaste den som jeg burde. Men det spiller ikke så stor rolle, jeg tror nå jeg vet hvorfor feilene oppstod og da kan jeg gjøre noe med det.

Blir spennende å se på neste stevne, for Ja! Jeg får endelig blitt med på en hel stevnehelg i Rallylydighet!

Nå tygger jeg bare på fingrene og lurer på om jeg skal melde på Rockrose også. Hun har gått bra på det siste treningene, men er hun klar nok.....?


mandag 25. november 2019

Dogs4All 2019




Myija har vært på sin første offisielle utstilling, og jammen gikk det over all forventing.
Hun fikk EX og andre plass med CK fredag og EX, CK, CERT, 2BTK, R. CACIB i åpen klasse på Dogs4All  søndag. Maia har jammen gjort en herlig jobb med henne. Kommentar fra dommeren søndag, var at dette var den fineste pyrren hun noen gang hadde sett. Hun hadde vunnet hadde vi trent litt mer på å løpe med henne.
Hun gikk også agility, men her ble det disk i begge løp.

Rockrose fikk VG og 2 plass i unghundklassen fredag, men ville dessverre ikke hilse på dommeren søndag. Vi må nok jobbe mye før vi stiller henne igjen.
😔

Ficus ble nummer 2 med EX og CK i Championklassen fredag og hun fikk EX i Championklassen søndag.
Hun fikk 2 plass i agility og 8 plass i hopp.

tirsdag 27. august 2019

Krampetak - igjen.....

Ojsann. Har skrevet lite igjen ser jeg....

Ficus fikk en liten gutt tidlig om morgen påskeaften, etter hastekeisersnitt. Han var den enste gjenlevende valpen. Vi så bare ryggraden på ultralyd på to andre. De var allerede gått i oppløsing.
Det var en traumatisk opplevelse som kostet over 24000 (det ble dyrt selv med forsikring) og vi var på nippet til å miste både Ficus og valpen. Heldigvis gikk det bra, vi fikk en herlig liten krabbat, som jeg veldig gjerne skulle ha beholdt selv. Han er full av livsgnist, treningsiver og vilje. En skikkelig liten fighter og derfor fikk han også navnet Cayden - som betyr nettopp fighter, på walisisk.

Cayden er nå på for hos vår eldste datter med familie, så krysser vi fingrene for at han ikke blir for aktiv for dem.

Ficus mistet pga fødselen, muligheten for landslaguttak i agility, men hun skulle likevel være med for å forsvare Nordisk tittel fra 2018. Det gikk ganske bra. Vi hadde ingen forventninger da hun tross alt så vidt var ute av karantenen før hun kunne starte å konkurrere. Da gikk  det også i ett. Først Fionia Cup i en uke, Så Eureopean Open og til slutt Nordisk mesterskap, omtrent uten trening. Hun endte på 7 plass med en liten vegring i Nordisk, ellers har hun gått nesten bare feilfrie løp, men dessverre med tidsfeil da de kjappeste hundene trekker ned tiden for henne (pga måten man regner ut resultatene på).

Alt i alt er vi superfornøyde med henne. Hun er tross alt også 9 år nå. Det herlige er at hun fortsatt er treningsglad, ivrig og flink, så vi gir oss ikke enda.

Datteren til Ficus - Myija, som startet med å konkurrere i 2018 i agility (og allerede er i klasse 3)skulle være med på landslag uttaket i år, men på grunn av feil ved målingen hennes ble det ikke noe av. Klart det var surt, men hun er ikke stabil nok enda til å være med på landslag, så sånn sett var det ok. Myija deltok i Fionia Cup og fikk i siste liten også delta i European Open i mellomklassen  i agility, da en av de andre førerne skadet seg noen dager før. I European Open var det ingen trøbbel med å måle henne til riktig klasse. (Myija hadde på forhånd kvalifisert seg som nummer 3 på reservelisten til European Open).

Rockrose har vært en nøtt å knekke. Hun var så bra da jeg fikk henne, men hun var allerede fire måneder, og da jeg så ble sjuk i mer en to måneder mistet vi veldig mye tid sammen. Tid som er veldig viktig for denne typen hunder. Vanligvis er det miljøtrening og sosialisering jeg vektlegger det første året med valpene. Det fikk jeg ikke gjort med Rockrose.

Jeg har vært på flere kurs med henne hos Dogs Will (fordi de er de jeg synes er flinkest når det gjelder hundetrening og fordi de trener slik jeg liker). Var også på valpekurs hos SBK, men  er ikke så fornøyd med kursopplegget der, selv om instruktørene var dyktige.

Nå, etter at Rockrose er blitt ett år virker det som om hun begynner å bli seg selv igjen. Hun har fortsatt ting som kan bli bedre, men hun virker tryggere, så treningen vi gjør må ha noe for seg tross alt.

Rockrose er treningsvillig nok, men hun har ikke de kjappe bevegelsene som jeg er vant til at våre pyrrer og aussier har, hun er mer "sirup" og minner meg mer om borderene våre, Tara og Key. Hun er derimot en tydelig pyrre når det gjelder å få med seg alt som skjer, og det er vel noe av problemet med henne. Heldigvis virker det nå som om ting begynner å løsne litt.

mandag 25. mars 2019

Ficus er drektig

Vi har fått bekreftet at Ficus er drektig.

Jeg fikk mistanke ganske tidlig, på grunn av oppførselen hennes og mistanken stemte.
På ultralyd fant de 2 -3 små i magen.
Nå venter vi i spenning på å se hvor mange som kommer og hva slags kjønn de har.
Forventet fødsel er på skjæretorsdag.


tirsdag 19. februar 2019

VALPER?




Far: N UCH Light My Fire Lurabo

Mor: N UCH N ACH N A(H)CH DK AGCH Ficus De La Vie Pastorale



Under over alle under er skjedd.


Mandag for en uke siden, på rallytreningen var Ficus unormalt flørtete. Jeg stusset og da det samme gjentok seg på tirsdag fant jeg ut at jeg måtte sjekke henne. Joda det var misfarging på papiret. Ficus overrasket igjen.

Vi hadde helt slått fra oss å få ett kull til på Ficus, siden hun har passert 8,5 år og bare hatt 3 løpetider etter forrige kull (på 4 år). Vi veide litt for og imot, før vi kom frem til at vi måtte forsøke å pare henne en gang til. Det til tross for at Ficus og Eivind da ikke har mulighet til å satse på uttak og landslag i år - sannsynligvis for siste gang....

Onsdag, nøyaktig 4 år etter at forrige kull ble født, bar det derfor i vei til veterinær for helsesjekk og testing.

Testen viste at hun var høyløpsk.... Hjelp!
Hvordan skulle vi rekke til den utvalgte hanhunden nå? Det ville vi ikke klare, i tillegg ville det blitt svindyrt. Gode råd var dyre. Men denne gangen har vi virkelig hatt flaks (så langt). Første helgen i februar avholdt jeg ett kurs i Rallylydighet i Egersund, og der møtte jeg en dame med to FR, den ene en han som var brukt i avl tidligere. Jeg sjekket han opp og oppdaget at han var sønn av den første hunden jeg ønsket å bruke på Ficus, men som eieren og jeg ble enige om å droppe fordi begge hundene var veldig aktive, og vi var redde for "for mye guts" i valpene. Verden er jammen ikke stor.

Jeg tok kontakt med Tina, og hun var villig til å la oss bruke Lubbe.

Allerede onsdag kveld dro jeg derfor til Moi for paring. Der ble jeg møtt av en oversosial pyrregutt og det ble "kjærlighet ved første blikk", både for Ficus og meg.

Torsdag dro vi ned igjen, og denne gangen ble Eivind med for å hilse på Lubbe. Eivind var også fornøyd.

Så nå venter vi i spenning på om det kommer noen små - og store, svarte valper, rett før påske.


Valpene sin stamtavle vil bli slik, med en innavlsprosent på 0:



LUBBE



FICUS


fredag 11. januar 2019

Rockrose Run to the Hills

Oj, Trodde jeg hadde lagt ut dette for lenge siden.
Jeg er visst helt håpløs for tiden. Ja, ja. Bedre seint enn aldri heter det visst, så her kommer innlegget jeg skrev for en god stund siden....

Tenker det er på tide å presentere det nye håpet mitt; Rockrose.



 Allerede for ett over ett år siden begynte vi å planlegge ny valp.
Det var meningen at Ficus skulle pares og at vi skulle beholde en valp etter henne. Sånn gikk det ikke. Ficus kom aldri i løp, hun har enda ikke hatt løpetid, så alle planene falt i grus.

Etter det vinglet vi frem og tilbake. Hva skulle vi gjøre. Da sjokket kom og vi måtte avlive Dewey og Key, ble vi nærmest rotløse. Vi tenkte en stund på å bare roe ned, men livet ble for kjedelig uten alle hundene. Diego og Lucie var etter ett år hos oss, flytte sammen med pappaen sin hjem igjen til Karmøy. Så fra 7 til 2 hunder på ett år var brutalt. Jeg savnet sånn å komme meg ut på treninger og den sosiale omgangen sammen med andre hundefolk. Så etter en sommer alene hjemme bestemte jeg meg for ny valp. Jeg sjekket og undersøkte mange kull, men magefølelsen var ikke på plass. Til slutt kontaktet jeg Carmen fordi jeg falt for hundene deres, både tispen og hanhunden de hadde valgt. Siden Carmen ikke var så stødig i engelsk var det mannen hennes Severino som svarte. Han sa med en gang at hundene de hadde var store - og vi, særlig Eivind ville gjerne ha en ny mellomhund. Derfor satte han oss i kontakt med en annen oppdretter. Hundene der var fine, men magefølelsen var ikke der. Så på bursdagen min 30 juli, tok jeg på ny kontakt med Severino og spurde om de fortsatt hadde ledige valper. Det hadde de og jeg kunne velge mellom de to svarte tispene. Det ble han som valgte for meg - ut fra hva jeg sa jeg ville ha, og så langt er jeg veldig fornøyd.

Kort fortalt så betalte jeg håndpenger på bursdagen min, så jeg kjøpte rett og slett min egen bursdagsgave. Det jeg ikke har fortalt er at jeg ikke inkluderte Eivind i dette valget. Valget var bare mitt. Eivind ble både overrasket og sjokkert, men har tatt det med fatning - og er nok allerede glad i det lille trollet vårt.

Det har vært en prosess, siden jeg også måtte vente til valpen var 15 uker før jeg kunne hente henne. Nå ble hun faktisk 16 uker, men det var for å få alt til å klaffe. Jeg var fryktelig spent, for jeg hadde jo mistet mye av sosialiseringsperioden med henne. Men redselen var ubegrunnet. Hun tok fort kontakt, og vi ble gode venner det 1 1/2 døgnet jeg var hos dem.

Selve reisen var også spennende, jeg hadde ikke tenkt på avstander da jeg kjøpte valpen. Men alt gikk utrolig bra. Jeg tok fly til Amsterdam, der hentet Severino meg sammen med datteren Cato, og vi kjørte hjem til dem i Belgia. Her ble vi overfalt av ikke mindre en 6 hunder. To langhårete pyreneiske gjeterhunder (far og datter) og 4 korthårete. 2 valper (inkludert min), mammaen til vapene og bestefaren til valpene. Herlige hunder alle sammen. Moren til valpene overfalt meg med nuss, tror aldri jeg har møtte en så sosial pyrre. Den langhårete hannen var også helt utrolig sosial - en herlig hund.

Magefølelsen min fortsatte å være god, og jeg kjente spenningen slapp mer og mer, dette var helt riktig.

Etter noen herlige timer i Belgia, vi var også en tur på en strand i Nederland, så kjørte Severino meg og valpen tilbake til Amsterdam, totalt brukte han 14 timer i bil for vår skyld. Jeg er så takknemlig.

Flyturen gikk fint, men det var så vidt jeg rakk flyet til tross for at vi var på flyplassen 2,5 time før avgang. Det tok lang tid og mye frem og tilbake å få sjekket inn både Rockrose og meg. Men alt gikk bra. Det beste av alt var den herlige attituden Rockrose hadde på flyplassen. Våken, nysgjerrig og ikke det minste redd eller skeptisk.

På Sola var det selvsagt innom tollen. Etter litt frem og tilbake forstod de at jeg hadde alt i orden og det tok ikke lang tid før 3 tollere satt på gulvet med Rockrose og lurte på både rase, oppdretter og bruksområder. De virket temmelig imponerte over henne. Det var få hunder som kom ut av buret så trygge sa de. Så ble momsen betalt og Eivind plukket oss opp.

Deretter ble det en bitte liten luftetur ved Solastranden sånn at hun fikk gått på do og hilst på Ficus og Myija. Det gikk greit, selv om Myija ikke var overbegeistret. Ficus tok det med ro og fatning.