Bergfruens Kennel

Tirsdag var det tid for den årlige vaksinasjonsdagen. Alle hundene ble sjekket skikkelig, men jeg ba om ekstra sjekk av Dewey, siden han har hylt ubegrunnet noen ganger og han vegrer seg for å hoppe inn i bilen. Vi har prøvd å sjekke han selv, men har ikke funnet noe. Dewey var sist inn – og jeg grudde meg, for han er tung å løfte og ikke glad i det. Heldigvis fikk han gå opp på bordet selv, og han var helt ok å undersøke selv om dyrlegen dro og halte i han. – nå har vi trent håndtering, men man vet likevel ikke når det er fremmede som skal være ”stygge med han”…. Da Cato begynte å dra i bakbeina og hoftene, reagerte Dewey kraftig. Hvis hunder hadde kunnet gråte, så hadde det trillet store tårer fra øynene hans da. Det var veldig vondt å se! Etterpå gjemte han hodet sitt under armen min, mens sprøytene ble satt, men han var helt avslappet og fin etterpå likevel. Det er jeg veldig fornøyd med! Ute i resepsjonen la han seg ned på gulvet og ventet på meg – helt avslappet. Så midt...

Maia og Eivind – med hver sin hund hadde det travelt med andre ting i helgen som var. Det var på kurs med Thomas. En meget dyktig agilityutøver som har ligget flere år på toppen blandt Norges beste agilityutøvere, med hunden Kito. Thomas var innleigd som instruktør for instruktører og klasse 3 utøvere i sbk. (Noen gikk med hund i lavere klasse, men de har likevel den erfaringen det er å gå med en klasse 3 hund. De har med andre ord flere hunder…..) Begge to var slitne da de kom hjem, men jeg tror Maia hadde lært mest. Det er nok litt kjekkere når andre påpeker ting, enn når mamma og pappa gjør det….. Uansett det viktigste er at hun selv fikk en god mestringsfølelse, og fikk løst opp ”gamle vaner”. Veldig kjekt at hun var strålende fornøyd med kurset :-D Tror hun nå ser at hun kan nå ganske langt med Kahrma – noe som jo har vært drømmen siden hun fikk henne ;-) Eivind fikk ikke hjelp med sitt ”problem” - men greit nok. Han fikk bekreftet at ”det må han leve med”….. – og så...

Mandag streiket bilen helt, det var umulig å få start på den – prøvde i ½ time, så jeg kom meg ingen steder – heller ikke på Rallytreningen, som jeg derfor måtte avlyse. Beklager så mye til alle de som ble rammet!!! Tirsdag var jeg ”føre var” og kjørte Eivind på jobb om morningen slik at jeg hadde bilen og kom meg av gårde på diverse aktiviteter. Kjørte rett fra Eivind og ut på Hellestø der vi gikk en 2 timers lang tur. Tror hundene syntes det var herlig å få springe litt i sanddynene igjen – lenge siden sist…… Selv ”trente” jeg ved å gå opp og ned alle ”hauene” som kom i min vei. Må tilstå at jeg hadde litt gangsperr da jeg kom hjem…. Ellers så opplevde jeg noe rart på stranda, tirsdag. Det kom ett helikopter flygende rett over oss – og Tara gikk nesten ammokk….. Det rare er at det ikke virket som om det var negativt! Nei, det virket som om hun hadde forventninger til helikopteret! Hun stod leeeenge og så etter det der det forsvant bortover himmelen, mens hun været og logret ...

Denne tirsdagen gikk vi igjennom alle klasse 1 øvelsene med alle sammen. De fleste er nå klare for konkurranse – bortsett fra noen smånerver kanskje…. ;-) En hadde ”ny hund” i dag, siden den andre hunden hadde treningsforbud pga. narkose. Denne ekvipasjen måtte bare ta tingene som de kom, siden jeg ikke kjenner hunden og derfor måtte hjelpe ut fra det jeg så og det eierne ville ha hjelp til. Det så nå ut til å gå bra. Vi har også et par stykker som kan jobbe videre med småting, men det ser veldig bra ut for alle nå :-D Alle ekvipasjene trente på fellesdekk med skjult fører – bortsett fra den som kom med ny hund. – Og alle hundene lå ett sted mellom 4 – 4,5 minutter – med forstyrrelser! Knallbra!!!! :-D En ekvipasje fikk tips om videre trening på klasse 2 øvelser, vi skal se om vi får gått igjennom noen flere klasse 2 øvelser seinere. Tenker vi tar tak i apportøvelsen igjen om ikke alt for lenge ;-) Kanskje får vi tid til det også neste gang…. ? Ellers skal vi ha en skik...