Det har vært slitsomt, men kjekt og givende. Små mennesker er så ukompliserte! – Når det er sagt, så kjenner jeg godt at jeg ikke er helt ung – og frisk lengre….. – en ettåring er ganske krevende. Det er bare i de periodene pappaen er i Nordsjøen at de trenger dagmamma, og etter sommeren har de fått barnehageplass til Benjamin. Inntil det skjer, trår vi i familien til det vi kan. Mammaen er ”gått i land” og har fått en bra stilling innen samme firma. Jeg var jo veldig spendt på hvordan hundene skulle takle å ha Benjamin rundt seg hele tiden. Heldigvis har værgudene vært med oss, så de har vært mye ute. Det har også gått over all forventning. Kahrma er helt avslappet i forhod til Benjamin. Hun tillater alt fra han. Til stor overraskelse – og glede, for oss. Kahrma ligger og sover midt blant lekene hans, mens han kryper over henne og drar henne i ører og snute (- noe han selvfølgelig ikke får lov til!) Tara er litt intens – hun skal ”vaske” han hele tiden…., men også hun til...