Gå til hovedinnhold

Første uke som dagmamma er over.

Det har vært slitsomt, men kjekt og givende. Små mennesker er så ukompliserte! – Når det er sagt, så kjenner jeg godt at jeg ikke er helt ung – og frisk lengre….. – en ettåring er ganske krevende. Det er bare i de periodene pappaen er i Nordsjøen at de trenger dagmamma, og etter sommeren har de fått barnehageplass til Benjamin. Inntil det skjer, trår vi i familien til det vi kan. Mammaen er ”gått i land” og har fått en bra stilling innen samme firma.

Jeg var jo veldig spendt på hvordan hundene skulle takle å ha Benjamin rundt seg hele tiden. Heldigvis har værgudene vært med oss, så de har vært mye ute.

Det har også gått over all forventning.

Kahrma er helt avslappet i forhod til Benjamin. Hun tillater alt fra han. Til stor overraskelse – og glede, for oss. Kahrma ligger og sover midt blant lekene hans, mens han kryper over henne og drar henne i ører og snute (- noe han selvfølgelig ikke får lov til!)

Tara er litt intens – hun skal ”vaske” han hele tiden…., men også hun tillater alt fra han. Noe annet hadde overrasket meg.

Dewey vil leke, han henter både sine og Benjamin sine leker og prøver å gi dem til han. Motsatt så dytter Benjamin alt mulig inn i munnen på Dewey. Joda læring pågår her – begge veier…., men overraskende nok kan Dewey også finne på å gjete litt. Dvs. han går i gjeterstilling – noe jeg sjeldent har sett at han gjør. Likevel er han grei og omgås Benjamin uten problemer. I dag da Benjamin gråt litt, hentet Dewey uoppfordret tutten (smokken) til han!

Ellers er Dewey plutselig blitt veldig glad i plastikkdinosaurer, plastikkbiler og treleker…..i tillegg har han nå - ett år etter at han fikk plushleker med lyd, - endelig begynt å leke med dem. Når ikke Benjamin er her, så vokter han alle disse lekene mot Tara og Kahrma. Rart! Han som aldri har voktet noe som helst.


Benjamin er veldig opptatt av hundene. I dag la han seg ned og spiste på ”hundevis”…. Og i går mens han spiste middag, satt Dewey ved siden av og så på – eller rettere sagt stirret. Benjamin ble veldig opptatt av stirringen til Dewey og satt og blunket til han for å få Dewey til å blunke. Til slutt så prøvde Benjamin å putte fingeren sin i øye på Dewey – noe jeg heldigvis fikk stoppet.


Det er travelt å følge med alle sammen, men det er rart å se hvor forskjellige hundene er mot Benjamin – og hvordan han er mot hver av hundene. Tara er han faktisk litt redd fordi hun bjeffer en del på lyder hun hører når hun er ute. Han støkker når de andre to også bjeffer, men det er mye sjeldnere de bjeffer…. – derfor kommer gjeipen når Tara bjeffer, men det skal vi nok klare å vende han av med ;-)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...