Gå til hovedinnhold

Jeg får «snart» en liten valp.


Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden....
Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!)

Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i.
Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb.

Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven??

Valpen vil trenge grenser – og konsekvenser. Gir jeg den ikke det vil jeg skape utrygghet og en usikker hund. Hvordan jeg trener vil ha mye å si for valpens utvikling. Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å gi den trygghet, slik at den blir en flott hund å ha i samfunnet.

Jeg trener positivt, og mange tror da at man ikke kan sette grenser og være konsekvent med hunden sin. Alle de gangene jeg har fått høre: «Det går fint med belønning på trening, men hjemme må man sette grenser». Tull! Man må sette grenser over alt! Hvis ikke er man ikke konsekvent! Spørsmålet er bare hvordan man gjør det.
Man må være bevisst på hva man driver med – og man må ikke «slenge» ut godbiter og belønning i hytt og pinevær! (Her er det uhyggelig mange som feiler – etter min mening). Hunden må gjøre seg fortjent til (= utføre ønsket atferd) å få belønning. Hvis ikke får den ingenting, ikke oppmerksomhet engang. - Og hva er verre for et sosialt individ en å ikke få oppmerksomhet??

Det er sagt om rasen at den er intelligent, trofast og sporty. Den har alltid et øye på sin herre og følger ham trofast samme hvor han går. Det er en rask, aktiv og energisk hund med meget stor arbeids-kapasitet. Den er alltid klar til å kaste seg inn i en organisert aktivitet sammen med eieren sin. Det er en rase som trenger å få røre på seg, for den er en utrettelig sportsmann og bevegelse er et must for at den skal trives.
Både i sport (lydighet, agility, flyball m.m) og under arbeid som kjøring, gjeting, søk i snøskred, ettersøk eller ruin, vil den vise deg at den er en kompis du kan stole på.
Vi venter i spenning på deg lille
Berger Des Pyrènèer, Face Rase!

Mamma:
Dahlia bleue de la vie pastorale

Pappa:
Darros de loubajac



Kommentarer

Kristin M sa…
så spennende, vi gleder oss til å treffe den lille nye jenta. Og at du får en flott og trygg hund, det er jeg helt sikker på at du klarer.
Så spennende! Tenker du gleder deg, og at du klarer denne oppgaven, er jeg helt sikker på:-)
Kari Anne sa…
Endelig!! Og bare for å finne ut at dette visste jeg jo ;-)

Hun er KJEMPEheldig som får komme til dere! :-)
Følger spent med videre! :-)
Ghita sa…
Takk for de fine ordene fra dere alle 3!

Ja det blir spennende Kristin og Liv - og jeg skal i alle fall gjøre så godt jeg kan for å få en god hund.

Riktig Kari Anne - du mfl. visste det egentlig :))
- Eller kanskje ikke, siden jeg stod opført på 3 forskjellige raser og lot skjebnen velge ;)
Anonym sa…
Gratulerer! For en heldig valp som skal bo hos dere :) Den får nok bli med på litt av hvert :)

Lykke til!
Anne-Liss sa…
Dette var spennende, gratulerer med valpen !
Jeg traff en gylden Pyreneisk gjeterhund på Orre en gang, må si jeg ble ganske facinert av den. Kjempesøt var den.
Anonym sa…
Endelig skal du få valpen du har ønsket deg så lenge. Ønsker dere masse lykke til. Dette klarer du fint Ghita.

Gleder meg til å bli kjent med rasen :)

Marianne
Ghita sa…
Takk for gratulasjoner og fine ord.

@ Anja, den får nok være med på litt av hver ja:)

@ Anne-Liss. Vi er også fasinert av rasen - og har vært det i sånn ca 8 år ;)

:D Ja Marianne, denne gangen ble det en Pyrre, selv om hjertet fortsatt dunker hardt for Aussien.....
kjempe spennende :) gleder meg til du får den lille :) og lux synes det er kjekt å få flere som han i nærheten som vi får treffe oftere ;)
Krissi sa…
Gratulerer så mykje! Det bi spennanes å hælse på den lille når dein kjæm! :)
Ghita sa…
Lene du blir vel kanskje en av de første (utenom familien) som får treffe henne - tenker jeg ;) Regner med vi skal til Bergen på et stevne til høsten ;)

Takk Krissi. Ja det blir spennende... :D
Anonym sa…
Gratulera sååå møje Ghita! Det blir så spennandes å få fylla med på utviklingen te det nya familiemedlemmet :) Håbe eg får sjangs te å bli kjent med rasen, for e sjøl veldi fasinert av de.

Hilsen Kristine & Kira
Ghita sa…
Det får du nok Kristine ;) Takk for gratulasjonen!
det gleder vi oss masse til :))
Merete sa…
Spennende! Har sett noen sånne på treninger etter hvert :o)
Hvilke to andre raser stod du oppført på? (nysgjerrig fordi jeg selv også hadde flere raser "på gang" på jeg endte opp med Mia!)
Og hvilken kennel er hun fra? Hjemmeside?
Masse lykke til! =)
Ghita sa…
:) @:Merete

Takk for lykkeønskningen :D

Ingen hemmelighet at Aussien lå veeeeldig høyt på min liste. Jeg bare elsker den rasen:)) Ellers var det også en lokal liten Border Collie som jeg liker veldig godt.

Hun er fra Elevage De La Vie Pastorale
http://www.la-vie-pastorale.com/

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Velkommen Turboline Key!

Ficus ønsker Key velkommen Da vi mistet Tara i våres, ble jeg ganske fort klar over at Eivind kom til å ønske seg en ny border før det var gått alt for lang tid. Så da jeg var på hovedkurs i Voss med Ficus, kom jeg på samme lag som Bente Langhelle (som har godkjent redningshund, men som nå var begynt å trene med border collien sin, Mini). Det er en utrolig mentalt sterk border – etter min mening. Hun var også veldig sosial, lærevillig og et arbeidsjern. Jeg falt pladask for henne (hun minnet mye om Tara...). Så da Bente fortalte at hun var paret dagen før hun dro på hovedkurs nølte jeg ikke engang før jeg sa - «sett oss på valpeliste – en liten tispe, takk» ;) Jeg dro hjem og tenkte ikke så mye mer på dette – bortsett fra at jeg selvfølgelig fortalte det til Eivind. Han sa ikke så mye.... Så i høst, sier Eivind plutselig at han kunne tenke seg valp nå i vinter. Til sommeren har vi ikke planer om å reise utenlands - og Dewey holder nok ikke så mange år til blant norges beste ...