Bergfruens Kennel

Fra sporprøven på Dyranut. Fotograf: Tone Larsen   Det ble en lang dag….., først meg selv og hard egentrening i   1,5 time. Så tur med Helen og 3 av hundene, Ficus fikk ikke være med – hun har fortsatt løpetid….. Så Ficus var dødsfornærmet på meg resten av dagen ;) Deretter klarte jeg å sovne på sofaen og bråvåknet rett før Eivind kom fra jobb… Vips det var den dagen….. Etter en rask middag, var det Nrh trening med Ficus (Eivind dro på agility trening med resten av gjengen). Denne treningen ville jeg ha spor i hogstfelt, med vinkler og utfordringer slik at Ficus måtte konsentrere seg. – Og det fikk vi jammen J Tone var sporlegger og morsommere spor en det vi gikk i går er det lenge siden vi har gått. Det var så gøy! Tone hadde laget utfordringer i fleng, og da John også blandet seg inn, ble det enda flere utfordringer for Ficus ;P Nesten med en gang vi startet (Spor oppsøk ved elva….) dro Ficus på feil spor – det var John som hadde vært og rotet i sporet vårt….. ;) me

Fotograf: Nils Magne Reilstad

I dag ble treningen helt annerledes enn tenkt. Dette fordi Bjørn og Siri skulle gifte seg – og vi skulle overraske dem utenfor kirken – da kunne vi ikke ha så lang vei fra treningen hvis vi skulle få trent litt også. Det var Gro-Elin og Helen som hadde laget ett opplegg til oss alle sammen. Var veldig kjekt og lærerikt! Ficus var første hund ut. Jeg fikk tildelt ett kart og skulle så gå til første skilt. Her skulle vi gå patrulje langs vei/sti og se om hunden reagerte på noe. Post 1. Vi gikk og vi gikk… - gikk til og med litt feil på en vei som ikke var avmerket på kartet. (Igjen glemte jeg å se etter ALLE detaljer, hadde jeg gjort det så hadde jeg forstått at det ikke var den veien.   Huh! Det er så mye å tenke på!!!) Da vi kom til skilt 2 snudde vi og gikk tilbake, men heller ikke denne gangen slo Ficus på noe. Så plutselig kom det ett vinddrag og da satte hun av gårde og fant Oddvar som lå gjemt oppå en topp under jervenduken – nesten helt i starten av løypa. Pos

Denne gangen var det ikke noe spesielt jeg ville trene på. Jeg ville bare ha ett vanlig spor i variert terreng. På mellom 600 – 800 meter. Paul ble den som la ut sporet for oss, og det var vel ca 600 meter langt. Sporet gikk på Sviland, dvs langt vått gress, skogsbunn, hogstfelt kryssing av stier (og helt sikkert også andre spor), bekk osv…. Sporoppsøket gikk veldig bra. Ficus jobbet også godt hele tiden, det skal hun ha. Selv da hun til slutt mistet sporet jobbet hun kanonbra. Hun mistet det da vi fulgte sporet over ett hogstfelt. På denne årstiden er det begynt å se ganske dødt ut her, og det regnet en del. Likevel tror jeg ikke det var årsaken til at hun gikk av sporet. Jeg tror mer på at hun må lære å konsentrere seg lengre om gangen. Mulig jeg også dro henne av, det er jeg faktisk usikker på. Jeg tror at hvis jeg hadde hatt is i magen og bare stått i ro så hadde hun til slutt valgt riktig vei. Jeg har en følelse av at jeg beveget meg og at hun når det ble vanskelig, derfor ful

(Dette innlegget skrev jeg rett etter Dyranutsamlingen) Etter helgens treningssamling har jeg gjort meg noen observasjoner og tanker rundt treningene. Dette blir bare påstander som jeg ikke har bevis for, men…. Selv trener jeg, som dere sikkert ser av blogginnleggene mine, ganske variert med hundene våre. Treningen virker sikkert rotete og lite målrettet av og til, men er faktisk veldig bevisst fra min side. - Og vi har da fått til noen resultater…. ;)   Hvorfor trener jeg på denne måten? For at treningen aldri skal bli kjedelig og aldri forutsigbar. Jeg klarer jo ikke helt å unngå det.   Som regel vet Ficus om vi skal trene i Nrh eller agility/lydighet. Hun tar bare et raskt overblikk i bilen – så har hun kontroll. Dette får hun ved å sjekke utstyret som er i bilen! Likevel vet hun jo ikke hva vi skal trene på. I hver økt så prøver jeg å gjøre tingene litt annerledes enn i forrige økt – uansett hva jeg trener, slik at hunden stadig får nye utfordringer   –   for d

Valgte å bare legge et spor her hjemme til Ficus i går. La ut sporet i plaskregn. Det var langt ifra ett snilt spor...., jeg måtte gå litt frem og tilbake noen steder da jeg gikk meg fast. Sporet gikk over fjell, steingjærder, langs grussti, over 3 grusstier/veier, over og langsmed små stier, over stubber og forvrengte trær, gjennom bjørnebærbusker, ripsbusker, stikkelsbær, langt gress, klissbløt myr og 120 cm høy geiterams. Stakkars lille Ficus..... Sporet var 500 meter langt. Jeg la ut sporet 14.15 og gikk det i 19.00 tida - da regnet det også..... Jeg hadde egentlig ikke tro på at dette sporet ville gå bra, men satte på gps`en - og så gikk vi sporet uten at jeg så på den en eneste gang. Så når jeg ser på sporene nå etterpå er jeg godt fornøyd med "frøken Fi" :) Grønt spor = Ficus Gult spor = sporlegger Ficus hadde ett sportap, men fant igjen sporet der det ble mer fremkommelig igjen, (her var det masse bjørnebærbusker - og jeg husket ikke hvor jeg hadde g

I går var det bare Cecilie, Paul og jeg som skulle trene spor. Jeg la ut spor for flinke Click, Cecilie la ut et spor for Otto og Paul fikk beskjed om å "gå en tur og miste noen gjenstander", for Ficus. Etter ca 2 timer gadd vi ikke vente lenger og lusket avgårde for å finne sporet. Ficus hadde som vanlig ingen som helst problemer med sporoppsøket. Det tok hun fra veien i det vi gikk forbi sløyfa lengre inne i terrenget. Så gikk hun ett nydelig spor der jeg tenkte at nå må jeg snart begynne med hansker sånn som hun drar.... ;) Sporet var for det meste i høyt gress,  noen steder litt steiner og kratt og en del små stier. Ficus fant 3 (av 4) gjenstander og slutt. Tror vi har hatt et par krysninger i sporet. Dette begrunner jeg med at Ficus 2 ganger sjekket ut "ett eller annet" før hun valgte riktig spor. Sporet var på ca 350 - 400 meter mente Paul. I så fall har vi en jobb å gjøre, for Ficus gikk med så god fart at jeg sleit med å holde følge og likevel brukte

Ficus og jeg var i år med på den årlige treningssamling på Dyranut, med Nrh-gjengen. Det er første gang Ficus var i sånt terreng, men tror hun stortrivdes J Vi satt på med Storm og Gro-Elin fordi jeg var «billøs» denne helgen – Eivind, Maia og resten av hundene var på Stav og konkurrerte i agility J Som alltid ble vi godt mottatt på Dyranut – og som alltid var maten fortreffelig J Jeg delte rom med Cecilie og Gro-Elin, to kjekke damer J Sååå fint var det her oppe søndag morgen - tror aldri det har vært så fint vær her før - mens jeg har vært med :) Svinger fort...., fra - grader om natta til 20 + i skyggen om dagen! Jeg hadde satt opp ønske om rundering fredag, spor lørdag og overvær søndag. Sånn ble det ikke, men vi fikk trent litt på alt likevel J Fredag skulle vi gå overvær – men det ble nærmest teigsøk, så ikke helt etter min plan…. men, men. Vi lærte noe – og det er det viktigste J Først gikk vi en bomtur – på 6 km…. (min skyld), så fikk vi ett overvær, og der

Paul og Otto har bestått teigsøket Fotograf: Tone Larsen (bildet er fra feltsøket) Ola og Leo har bestått 1 Re Helen og Mist har bestått 1 Re    Bjørn og Krimp har bestått 1 Re Jannicke Rabben og Diesel ble B godkjente i ettersøkning,  på våren i år. Forsinket gratulasjoner til dere! :)

Vi 3 som skulle trene denne dagen, bare bestemte oss for å trene på Sviland i stedet for å dra til Tjørn. Det passet meg ypperlig siden jeg helst skulle være hjemme litt tidlig….. Vi var som sagt bare 3 stykker, Bjørn-Erik, Ritva og meg. Først la Ritva ut spor og jeg felt, til Balder. Og siden disse skulle ligge litt, så ble det Ficus, som var første runderingshund. Tror det er første gang hun har vært først, og dermed første gang hun har trent i urørt terreng. Ritva og Bjørn-Erik la seg ut, og de la også ut en gjenstand hver. Så skulle jeg rundere fra «den blå sløyfa» i ytterløypa på Sviland og mot gården. Vi startet ett stykke oppe for ikke å komme borti sporslutten som Ritva hadde lagt ut. Jeg tok med meg GPS for å se ca hvor langt vi gikk - og så startet vi. Etter å ha rundert tomt – ca 400 meter fikk Ficus funn på funn på funn. Dette var ikke helt planen til de som la seg ut – men sånn ble det. Ficus gikk over første gjenstand og fant først figurant 1, nesten på slutte

Har vært mye menneskestyr de siste ukene – og lite på oss hundene…. Vi har fått noen små turer og trent litt agility - samt bitte litt lydighet, men ellers svært lite. Så da jeg endelig fikk være med på onsdagstreningen igjen var jeg ellevill og helt klar til å trene – det er jeg forresten nesten alltid J På agilitytreningene forsøker mamma og jeg å komme på nett – og noen ganger går det bra…. ;) Når vi får til dette – og mamma får opp kondisjonen skal vi nok bli gode – sammen J I lydigheten er det litt terping på diverse, for å finjustere ting. Jeg har ikke vært så flink på å skille sitt, dekk og stå, så det har vi jobbet masse med og i går klarte jeg alle 3 momentene både som avstandsøvelser og under marsj. Mamma var sååå fornøyd med meg. Jeg klarte til og med innkalling med stå – og det har vi egentlig aldri trent på :D Dewey var forresten også veldig flink. Han hadde innkalling med stå og dekk, og det var den fineste øvelsen han noen gang har gjort – en 10, så mamma var