Ficus og jeg var i år med på den årlige treningssamling på
Dyranut, med Nrh-gjengen. Det er første gang Ficus var i sånt terreng, men tror
hun stortrivdes J
Jeg delte rom med Cecilie og Gro-Elin, to kjekke damer J
Jeg hadde satt opp ønske om rundering fredag, spor lørdag og overvær søndag. Sånn ble det ikke, men vi fikk trent litt på alt likevel J
Først gikk vi en bomtur – på 6 km…. (min skyld), så fikk vi ett overvær, og deretter litt trening på passering og melding over bekk.
Både Ficus og jeg var godt fornøyde da dagen var slutt J
Lørdag ble det spor som ønsket – og Ficus gikk ett nydelig spor. Hun startet allerede fra veien og gikk dit sporet egentlig var ment å starte – og så fulgte hun det helt til veien igjen = ca 1 km. Jeg var kjempefornøyd med henne J
Fordi dette sporet gikk så bra lot jeg neste spor ligge litt for lenge (ca 4 timer – men i terrenget der oppe er det ganske mye mer en 4 timer her nede…), så nå gikk det ikke så bra. Likevel var jeg fornøyd med det Ficus allerede hadde fått til i varmen.
Helt sist på lørdagen fikk Ficus noen runderingsslag der figuranten lå langt ute og jeg måtte presse henne ut. Dette var med vilje fordi jeg ikke har funnet noen løsning som fungerer for å få henne langt nok ut. Tenkte at hvis hun får funn hver gang hun lar seg presse ut, så vil det løsne – siden ingenting annet har virket. Hun er en hund som trenger å erfare ting og hun kobler ting ganske fort – så jeg håpet jo dette skulle fungere til slutt….
Vi prøvde forresten å gå sporet på nytt etterpå – men heller ikke da gikk det så bra. Likevel er jeg ikke så lei meg, for i steikende sol, over 20 grader i skyggen – og i terreng som vi ikke er vandt til, kan jeg kanskje ikke forlange så mye mer…. Paul (sporlegger) dirigerte oss så Ficus kom inn på sporet og fant slutten – til slutt.
Runderingen startet heller ikke bra. Ficus brukte syn og mente nok selv at hun hadde full kontroll – så jeg sleit med å få henne ut. Jeg valgte å bevege meg fremover i terrenget likevel, ganske visst ikke for fort, men slik at hun fikk litt nytt terreng hver gang jeg sendte henne. Jeg prøvde også å presse noe, men det var først da jeg tok frem den strenge/bestemte stemmen at det begynte å løsne. Nå lystret Ficus og jammen fant hun figurantene også J Jeg tror faktisk treningen dagen før var med på å redde oss, så noe har nok gått inn J Heldigvis er Ficus en hund som tåler at jeg er streng med henne, men jeg skal innrømme at det var et sjansespill, siden jeg aldri har presset henne så mye og brukt viljen min på den måten før. Likevel jeg hadde ingen ting å tape på å gjøre det – og det gikk veien. Vi bestod :D Jeg er usikker på om det var Tone eller Per Olav som dømte oss, kanskje begge ;P De virket i alle fall enige – og jeg er fornøyd J
Vi satt på med Storm og Gro-Elin fordi jeg var «billøs»
denne helgen – Eivind, Maia og resten av hundene var på Stav og konkurrerte i
agility J
Som alltid ble vi godt mottatt på Dyranut – og som alltid
var maten fortreffelig JJeg delte rom med Cecilie og Gro-Elin, to kjekke damer J
Sååå fint var det her oppe søndag morgen
- tror aldri det har vært så fint vær her før - mens jeg har vært med :)
Svinger fort...., fra - grader om natta til 20 + i skyggen om dagen!
Jeg hadde satt opp ønske om rundering fredag, spor lørdag og overvær søndag. Sånn ble det ikke, men vi fikk trent litt på alt likevel J
Først gikk vi en bomtur – på 6 km…. (min skyld), så fikk vi ett overvær, og deretter litt trening på passering og melding over bekk.
Både Ficus og jeg var godt fornøyde da dagen var slutt J
Vi venter på å bli hentet, med bil av Frode - heldiggrisene ;)
Lørdag ble det spor som ønsket – og Ficus gikk ett nydelig spor. Hun startet allerede fra veien og gikk dit sporet egentlig var ment å starte – og så fulgte hun det helt til veien igjen = ca 1 km. Jeg var kjempefornøyd med henne J
Fordi dette sporet gikk så bra lot jeg neste spor ligge litt for lenge (ca 4 timer – men i terrenget der oppe er det ganske mye mer en 4 timer her nede…), så nå gikk det ikke så bra. Likevel var jeg fornøyd med det Ficus allerede hadde fått til i varmen.
Se på denne kule gjengen her, som passerte oss på lørdagen ;)
Helt sist på lørdagen fikk Ficus noen runderingsslag der figuranten lå langt ute og jeg måtte presse henne ut. Dette var med vilje fordi jeg ikke har funnet noen løsning som fungerer for å få henne langt nok ut. Tenkte at hvis hun får funn hver gang hun lar seg presse ut, så vil det løsne – siden ingenting annet har virket. Hun er en hund som trenger å erfare ting og hun kobler ting ganske fort – så jeg håpet jo dette skulle fungere til slutt….
Ser at Ficus jukser litt her, men hun feilmelder ikke, og hun sjekker opp figuranten før hun melder hos meg, så jeg tror det "går seg til". Heldigvis gjorde hun ikke dette på prøven! :)
Filmen er tatt av figurant Cecilie ;)
Jeg var sliten lørdag og la meg tidlig, men først hadde jeg
sagt ja til å ta B-prøvene neste dag! Siden jeg fikk tilbudet – og må ta prøven
før Evje uansett, satset jeg bare på at vi skulle klare i alle fall sporet.
Sånn gikk det ikke. Vi klarte runderinga – men strøyk på sporet! Sporoppsøket
var kjempefint, men hun gikk av nesten med en gang. Jeg er sikker på at hun
fulgte ett spor – for hun apporterte og leverte, en liten bit av en tippekupong
;) Så regner med at hun hadde en
krysning i sporet som gjorde at hun valgte feil. Ja, ja da må vi bare trene mer
på dette.Filmen er tatt av figurant Cecilie ;)
Vi prøvde forresten å gå sporet på nytt etterpå – men heller ikke da gikk det så bra. Likevel er jeg ikke så lei meg, for i steikende sol, over 20 grader i skyggen – og i terreng som vi ikke er vandt til, kan jeg kanskje ikke forlange så mye mer…. Paul (sporlegger) dirigerte oss så Ficus kom inn på sporet og fant slutten – til slutt.
Figurantutsikt
Runderingen startet heller ikke bra. Ficus brukte syn og mente nok selv at hun hadde full kontroll – så jeg sleit med å få henne ut. Jeg valgte å bevege meg fremover i terrenget likevel, ganske visst ikke for fort, men slik at hun fikk litt nytt terreng hver gang jeg sendte henne. Jeg prøvde også å presse noe, men det var først da jeg tok frem den strenge/bestemte stemmen at det begynte å løsne. Nå lystret Ficus og jammen fant hun figurantene også J Jeg tror faktisk treningen dagen før var med på å redde oss, så noe har nok gått inn J Heldigvis er Ficus en hund som tåler at jeg er streng med henne, men jeg skal innrømme at det var et sjansespill, siden jeg aldri har presset henne så mye og brukt viljen min på den måten før. Likevel jeg hadde ingen ting å tape på å gjøre det – og det gikk veien. Vi bestod :D Jeg er usikker på om det var Tone eller Per Olav som dømte oss, kanskje begge ;P De virket i alle fall enige – og jeg er fornøyd J
Vi avsluttet med «hjemmelaget karbonadesmørbrød med alt» før
vi satte nesen hjemover igjen. Takk for enda en minneverdig treningssamling
alle sammen J
Kommentarer