Bergfruens Kennel

I dag har jeg valgt å skrive litt om Iver og meg selv etter helgens begivenheter. Dette ble visst ett langt innlegg.... Iver debuterte nemlig på sitt første offisielle stevne - og det ble av alle ting i agility. Iver er en hund som har opplevd mye rart, og der ingenting går etter planen. Han ble solgt som turhund, kanskje gjeting og litt jakt. Vi fikk han igjen pga skade, han fikk nemlig tidlig diagnosen HD og hos en aktiv person var det derfor ikke aktuelt å ha han. Han skulle avlives fordi han hadde store smerter. Jeg snakket med flere veterinærer, før vi valgte å ta han hjem for å få sjekket han også her hjemme. Vi sluttet med medisiner og startet behandling hos Cystall Kay i stedet. Her ble de store overspente musklene jobbet med og etter hvert kom hoftene mer i riktig stilling. Han hadde muskler som en veltrent fireåring da vi fikk han tilbake som 6 måneder gammel valp. Iver skreik av smerte ved de første behandlingene, det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Han h...

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...