Bergfruens Kennel

Da jeg endelig kunne sette meg ned og slappe av litt i dag, så var Tara oppe i stua hos meg, mens Dewey lå nede i trappa og ”ventet på far” – som kjørte Maia og Kahrma på trening. Plutselig mens jeg sitter og ”halvsløver” setter Dewey i en voldsom varsling – så jeg hopper i sofaen, mens Tara står ved døra her oppe og logrer! Så her var det ingen tvil om at det kom folk. Jeg spretter opp, og ned trappa – og der ser jeg ytterdøren stå oppe. Jeg tenker jo at det er rart folk ikke ringer på hvis de vil oss noe, det er bare kjente som pleier å gå rett inn – og da varsler ikke Dewey på den måten. Han kan bjeffe, men jeg pleier å høre på bjeffingen at det er noen han kjenner. Jeg åpner døra og roper ”hallo”, men ingen svarer. Rett etterpå kommer Eivind hjem igjen og da sier han at han møtte en mann utenfor som lette etter et husnr. Jeg må si jeg ble skeptisk, man går da ikke rett inn til folk hvis man leter etter et husnr??? Eivind forteller meg da at det er rett som det er at noen (f

Da har jeg endelig fått gått den siste orienteringsturen min – før prøven. Det er Kai-Erik som enda en gang har ”mistet” små gule sløyfer med plastposer på ;-) Det plaskregnet da jeg la ut på turen, og mens vi gikk blåste det til tider liten storm og haglet, så dette var en skikkelig "værdag" ;-) Tara var med meg, og oppførte seg bra hele veien. Siden en annen hadde slitt og ikke funnet den første posten, så var jeg føre var og fikk med meg kartreferansen til post 2 også – før jeg gikk. Da jeg kom til referansen jeg hadde fått oppgitt for første post, ville jeg jo prøve å finne den….. Det viste seg at jeg måtte lete en stund, men så plutselig så jeg en gul sløyfe – men uten pose…. – nå er det ikke sikkert den lå på riktig plass da, for sløyfen var ikke festet, men rart at den ikke hadde blåst bort i den vinden som var ute i dag. Uansett var det bra at jeg hadde fått med meg kartreferansen til neste post, for ellers hadde det stoppet her. Nå hadde jeg muligheten til å

Øverst fra venstre; Ståle Rønning, Martin Bøe, Katharina Movik, Lill Bøe og hunden Borris. Gratulerer til Norske redningshunder Oppdal lag, som er årets vinner av Innsatsprisen fra Lions Oppdal. Prisen er på 10 000 Kr, og pengene skal brukes på utstyr til ekvipasjene. Laget i Oppdal består av hundeførere bosatt i Holtålen, Tynset, Rendalen, Rennebu, Oppdal og Sunndalsøra. Les mer i Oppdals avis.

I går var det respitt på Åsen igjen. Eivind, Maia og hundene dro av gårde for ny dyst…. Dewey var friskemeldt dagen før, og ellevill fordi han endelig skulle få trene igjen. Jeg aner ikke hvordan løpene gikk, men ryktene sier at det var ”småhundenes” dag, noe som er kjekt. For Dewey ble det ikke en kjekk dag…. Tunellen var satt sånn at den var delvis under et felthinder, ulykkeligvis var beinet på dette hinderet kommet inn i tunnellen. Når så Dewey kommer i den farten han jo har, så både så og hørtes det veldig stygt ut - da Dewey traff dette beinet inne i tunnellen. Han slo seg på innersiden av den høyre fremfoten, øverste del av beinet. Det er bare rein flaks som gjør at han ikke fikk skulderen ut av ledd. Grunnen til at vi kan si det ganske sikkert er at han er kokvarm akkuratt her, så det er tydelig at her er det en skade. Dewey skreik mens han løp – og han har høy smerteterskel……, Eivind stoppet selvfølgelig opp, men Dewey fortsatte ut av tunellen og tok de neste to ho

Gratulerer til Kristin og Athena som ble Re-godkjente på Tjørn i dag. Godt jobba jenter!!!

I dag var det også prøver på Tjørn. Det resulterte i at vi i dag kan gratulere Kaare og Speedy med bestått 2 Re - rundering. Flinke gutter!!! :-D

Nå er den firbeinte delen av ekvipasjen godkjent etter NRH-programmet, så er det bare den tobeinte igjen da….... Tara og jeg dro seint av gårde til Tjørn i dag. Vi hadde så god tid før prøven at jeg sov leeenge – til 08.00…… ;-) I det vi passerer skiltet med ”Tjørn” begynner det å dryppe fra himmelen. Å nei, tenker jeg. Det er ikke så veldig kjekt på Tjørn når det regner….. – og i alle fall ikke når det blåser godt i tillegg…. – det ble med de små dryppene så lenge jeg var der oppe. Da vi kom frem til Tjørn-hytta, var de fleste på plass. Sporleggere, prøveleder og dommer Paul, hadde vært der siden før jeg stod opp i dag. De satt inntullet i jervenduker i ly av en stor stein. Man kunne nesten ikke se dem fra veien. Bare noen små fjes og luer viste at det var folk der;-) Etter hvert kom alle andre som skulle være med også, og da Tone kom ble det bestemt at vi heller skulle sette oss i skistallen til hytta på Tjørn. Det var litt lunere der inne ja…. Kai-Erik, Frode og j