Da jeg endelig kunne sette meg ned og slappe av litt i dag, så var Tara oppe i stua hos meg, mens Dewey lå nede i trappa og ”ventet på far” – som kjørte Maia og Kahrma på trening. Plutselig mens jeg sitter og ”halvsløver” setter Dewey i en voldsom varsling – så jeg hopper i sofaen, mens Tara står ved døra her oppe og logrer! Så her var det ingen tvil om at det kom folk.
Jeg spretter opp, og ned trappa – og der ser jeg ytterdøren stå oppe. Jeg tenker jo at det er rart folk ikke ringer på hvis de vil oss noe, det er bare kjente som pleier å gå rett inn – og da varsler ikke Dewey på den måten. Han kan bjeffe, men jeg pleier å høre på bjeffingen at det er noen han kjenner.
Jeg åpner døra og roper ”hallo”, men ingen svarer. Rett etterpå kommer Eivind hjem igjen og da sier han at han møtte en mann utenfor som lette etter et husnr. Jeg må si jeg ble skeptisk, man går da ikke rett inn til folk hvis man leter etter et husnr??? Eivind forteller meg da at det er rett som det er at noen (fremmede) tusler rundt huset vårt – kan ikke si jeg liker det!
Jeg er i alle fall sjeleglad for at Dewey varsler når sånne ting skjer (noe Kahrma også gjør), men nå kommer jeg nok til å begynne å låse dørene når jeg er helt alene hjemme. Er visst blitt litt pysen med alderen…. – men så er jo ikke nabolaget som det var heller da…… - det skjer noe i en stor by i løpet av 20 år….. - Godt jeg har flinke vaktbikkjer!!
Kommentarer
Det var en Svipp-mann som hadde åpnet døren fordi han hadde ringt på uten at vi svarte... Siden han hørte musikk, hadde han åpnet døra, men forsvant altså lynkjapt ut igjen da Ayla hørte ham. :-D
Hehehe....
Flinke Dewey!!!