Gå til hovedinnhold

Takk for vakthunden vår!

Da jeg endelig kunne sette meg ned og slappe av litt i dag, så var Tara oppe i stua hos meg, mens Dewey lå nede i trappa og ”ventet på far” – som kjørte Maia og Kahrma på trening. Plutselig mens jeg sitter og ”halvsløver” setter Dewey i en voldsom varsling – så jeg hopper i sofaen, mens Tara står ved døra her oppe og logrer! Så her var det ingen tvil om at det kom folk.

Jeg spretter opp, og ned trappa – og der ser jeg ytterdøren stå oppe. Jeg tenker jo at det er rart folk ikke ringer på hvis de vil oss noe, det er bare kjente som pleier å gå rett inn – og da varsler ikke Dewey på den måten. Han kan bjeffe, men jeg pleier å høre på bjeffingen at det er noen han kjenner.

Jeg åpner døra og roper ”hallo”, men ingen svarer. Rett etterpå kommer Eivind hjem igjen og da sier han at han møtte en mann utenfor som lette etter et husnr. Jeg må si jeg ble skeptisk, man går da ikke rett inn til folk hvis man leter etter et husnr??? Eivind forteller meg da at det er rett som det er at noen (fremmede) tusler rundt huset vårt – kan ikke si jeg liker det!

Jeg er i alle fall sjeleglad for at Dewey varsler når sånne ting skjer (noe Kahrma også gjør), men nå kommer jeg nok til å begynne å låse dørene når jeg er helt alene hjemme. Er visst blitt litt pysen med alderen…. – men så er jo ikke nabolaget som det var heller da…… - det skjer noe i en stor by i løpet av 20 år….. - Godt jeg har flinke vaktbikkjer!!

Kommentarer

Kari Anne sa…
Ja, sånne hunder er kjekt å ha :-) Ayla varslet også slik en gang, og han som ville inn den gangen, forsvant kjapt ut igjen og tviholdt på døra da jeg skulle ut og se hva han ville :-D

Det var en Svipp-mann som hadde åpnet døren fordi han hadde ringt på uten at vi svarte... Siden han hørte musikk, hadde han åpnet døra, men forsvant altså lynkjapt ut igjen da Ayla hørte ham. :-D

Hehehe....

Flinke Dewey!!!
Kristin M sa…
Vi har alltid ytterdøren låst, det er en ting jeg lærte da jeg bodde hjemme. Men her går også Kasanga's sin varsling med en gang noen banker på. Flinke gutt, Dewey. Passer på mor.

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...