Gå til hovedinnhold

Respitt nr. 28 – Dewey skadet igjen :-(

I går var det respitt på Åsen igjen. Eivind, Maia og hundene dro av gårde for ny dyst…. Dewey var friskemeldt dagen før, og ellevill fordi han endelig skulle få trene igjen.

Jeg aner ikke hvordan løpene gikk, men ryktene sier at det var ”småhundenes” dag, noe som er kjekt.

For Dewey ble det ikke en kjekk dag…. Tunellen var satt sånn at den var delvis under et felthinder, ulykkeligvis var beinet på dette hinderet kommet inn i tunnellen. Når så Dewey kommer i den farten han jo har, så både så og hørtes det veldig stygt ut - da Dewey traff dette beinet inne i tunnellen.

Han slo seg på innersiden av den høyre fremfoten, øverste del av beinet. Det er bare rein flaks som gjør at han ikke fikk skulderen ut av ledd. Grunnen til at vi kan si det ganske sikkert er at han er kokvarm akkuratt her, så det er tydelig at her er det en skade.

Dewey skreik mens han løp – og han har høy smerteterskel……, Eivind stoppet selvfølgelig opp, men Dewey fortsatte ut av tunellen og tok de neste to hopp-hinderne på tre bein!!! Fortvilt løftet Eivind han opp, sjekket han fort og la han i bilen. Så løp han ferdig med Tara før han igjen sjekket Dewey. Da han spurde Dewey om å få se på beinet hans, rakte Dewey frem det skadede beinet. Eivind kunne ikke finne noe synlige skader. Da de etterpå kom hjem, gikk Eivind en runde med Dewey, og nå gikk han ganske bra på foten. Likevel er han veldig varm på innsiden av beinet, så jeg får ta en telefon til dyrlegen - så fort de åpner..….

Vi krysser alle fingrene for at Dewey ikke får noe mèn av dette, men det var fryktelig surt at det skulle skje.

Oppfordring til alle: hjelp hverandre til å se at hinderne er plassert sånn at ingen kan skade seg. Det er så fort gjort, særlig når hundene er raske…… Jeg vet dere pleier å være flinke til det, men dette var en påminnelse - til alle, om at man aldri kan bli flink nok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Møtet i tunnellen

Sovnet ved rattet i Storhaugtunnelen Det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om først, men jeg må bare få skrevet det fra meg, sånn at jeg kan begynne å bearbeide hendelsen og få det på avstand. Jeg hadde så veldig mange bevisste valg denne dagen. Valg som jeg vanligvis aldri tenker over – men denne dagen gjorde jeg det. Rart! Skulle (som vanlig) til fysioterapeuten på mandags morgen. Pleier å ha hundene med meg, for da går vi tur enten før eller etter treningen. Denne mandagen fant jeg ut at jeg ikke orket det. Fikk heller ta en tur med dem hjemme seinere på dagen. (Gudskjelov!) Så var det; hvilken bil skal jeg kjøre –den store eller den lille…? Pleier alltid ta den lille, men siden jeg visste det var et løst stereoanlegg i den bilen vurderte jeg denne dagen å ta den store. Hadde ellers tenkt å hive stereoen inn før jeg kjørte, men fikk for liten tid. Hadde løsnet det kvelden før (pleier å være nøye med å feste større ting i bilen), så det skulle være lett å ta i...