Gå til hovedinnhold

Respitt nr. 28 – Dewey skadet igjen :-(

I går var det respitt på Åsen igjen. Eivind, Maia og hundene dro av gårde for ny dyst…. Dewey var friskemeldt dagen før, og ellevill fordi han endelig skulle få trene igjen.

Jeg aner ikke hvordan løpene gikk, men ryktene sier at det var ”småhundenes” dag, noe som er kjekt.

For Dewey ble det ikke en kjekk dag…. Tunellen var satt sånn at den var delvis under et felthinder, ulykkeligvis var beinet på dette hinderet kommet inn i tunnellen. Når så Dewey kommer i den farten han jo har, så både så og hørtes det veldig stygt ut - da Dewey traff dette beinet inne i tunnellen.

Han slo seg på innersiden av den høyre fremfoten, øverste del av beinet. Det er bare rein flaks som gjør at han ikke fikk skulderen ut av ledd. Grunnen til at vi kan si det ganske sikkert er at han er kokvarm akkuratt her, så det er tydelig at her er det en skade.

Dewey skreik mens han løp – og han har høy smerteterskel……, Eivind stoppet selvfølgelig opp, men Dewey fortsatte ut av tunellen og tok de neste to hopp-hinderne på tre bein!!! Fortvilt løftet Eivind han opp, sjekket han fort og la han i bilen. Så løp han ferdig med Tara før han igjen sjekket Dewey. Da han spurde Dewey om å få se på beinet hans, rakte Dewey frem det skadede beinet. Eivind kunne ikke finne noe synlige skader. Da de etterpå kom hjem, gikk Eivind en runde med Dewey, og nå gikk han ganske bra på foten. Likevel er han veldig varm på innsiden av beinet, så jeg får ta en telefon til dyrlegen - så fort de åpner..….

Vi krysser alle fingrene for at Dewey ikke får noe mèn av dette, men det var fryktelig surt at det skulle skje.

Oppfordring til alle: hjelp hverandre til å se at hinderne er plassert sånn at ingen kan skade seg. Det er så fort gjort, særlig når hundene er raske…… Jeg vet dere pleier å være flinke til det, men dette var en påminnelse - til alle, om at man aldri kan bli flink nok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...

Jeg får «snart» en liten valp.

Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden.... Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!) Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i. Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb. Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven?? Valpen vil trenge gren...