I dag ble treningen
helt annerledes enn tenkt. Dette fordi Bjørn og Siri skulle gifte seg – og vi
skulle overraske dem utenfor kirken – da kunne vi ikke ha så lang vei fra
treningen hvis vi skulle få trent litt også.
Vi gikk og vi gikk… - gikk til og med litt feil på en vei som ikke var avmerket på kartet. (Igjen glemte jeg å se etter ALLE detaljer, hadde jeg gjort det så hadde jeg forstått at det ikke var den veien. Huh! Det er så mye å tenke på!!!)
Da vi kom til skilt 2 snudde vi og gikk tilbake, men heller ikke denne gangen slo Ficus på noe. Så plutselig kom det ett vinddrag og da satte hun av gårde og fant Oddvar som lå gjemt oppå en topp under jervenduken – nesten helt i starten av løypa.
Vi venter på Bjørn og Siri. Fotograf: Tone Larsen
Det var Gro-Elin og Helen som hadde laget ett opplegg til
oss alle sammen. Var veldig kjekt og lærerikt!
Ficus var første hund ut. Jeg fikk tildelt ett kart og
skulle så gå til første skilt. Her skulle vi gå patrulje langs vei/sti og se om
hunden reagerte på noe.
Post 1.Vi gikk og vi gikk… - gikk til og med litt feil på en vei som ikke var avmerket på kartet. (Igjen glemte jeg å se etter ALLE detaljer, hadde jeg gjort det så hadde jeg forstått at det ikke var den veien. Huh! Det er så mye å tenke på!!!)
Da vi kom til skilt 2 snudde vi og gikk tilbake, men heller ikke denne gangen slo Ficus på noe. Så plutselig kom det ett vinddrag og da satte hun av gårde og fant Oddvar som lå gjemt oppå en topp under jervenduken – nesten helt i starten av løypa.
Post 2 var funn av sekk ved veikanten, så sporoppsøk fra
sekken. Dette hadde ikke jeg i hodet da jeg gikk (fordi vi skulle ha 3 poster
og manglet en figurant…) derfor durte jeg avgårde mot neste post, fikk så
beskjed om å gå tilbake og ta spor oppsøk fra sekken. Gjett om det kokte i hodet
mitt? Jeg hadde ikke med utstyr til spor! Lot likevel Ficus jobbe – og joda det
gikk veldig bra, hun fant figuranten J
Ved post 3 var vi midt inne i «hesteløypa», så det i seg
selv var jo en utfordring. Siden det tok tid før Ficus fant første figurant
fikk hun nå ett nytt forsøk. Og denne gangen slo hun med en gang. I tillegg
skulle hundene ta spor oppsøk langs vei - uten sporutstyr…. Ficus slo fint, men gikk
av i en vinkel. Tok så sporet på nytt og denne gangen gikk det veldig bra.
På post 4 var det feltsøk etter en syklist som hadde mistet
diverse. Ficus jobbet bra og fant en pedal under noen greiner. Disse greinene
plukket hun først vekk og så hentet hun frem pedalen og gav den til meg. Flink
jente! Hun søkte veldig bra men fant ikke flere gjenstander på de 10 minuttene
vi hadde til rådighet. JEG fant en gasspatron, men den nektet Ficus å plukke,
så jeg regnet med at det ikke var Helen sin (- noe som stemte ;)
Alt i alt en
utrolig lærerik dag. Jeg var aldeles ikke forberedt (mentalt) på denne type
oppgaver i dag, og det gav meg en liten ahaopplevelse. Pga dette gjorde jeg en
del feil, men jeg tror jeg lærte masse av det.
Ficus meldte ikke så bra som jeg skulle ønske da vi
patruljerte/gikk spor (hun virket usikker på hva hun skulle og slapp meldingen
på vei inn mot meg) men jeg var nok heller ikke særlig tydelig på hva hun
egentlig skulle….
Det jeg er veldig fornøyd med, er at Ficus jobber bra også
om hun ikke har «riktig utstyr» på seg. Dette overrasket meg faktisk siden det
virker som om sporlinen betyr mye for henne…..
Vi jobbet vel en time i strekk – og det er heller
ikke Ficus vant til ut fra treningene, så vi lærte masse i dag. Jeg syntes
dette er noe som vi burde gjøre mer av. Tror det var mye reelt i dette
opplegget! Veldig kjekt å se at hundene fungerer selv om det er masse annet som
skjer rundt dem. I dag var det turgåere – i alle aldre, joggere, syklister, biler,
andre hunder, barnevognsprintere , utdrikningslag, fyrverkeri og noe som hørtes
ut som skudd…..
Tusen takk for en kjekk trening Gro-Elin, Helen, Oddvar og
Morten :D
Etter treningen kjørte vi i samlet flokk til Stokka kirke
for å gjøre ære på Bjørn og Siri. Jeg hadde med meg Ficus, men hun reagerte
faktisk mer en jeg hadde forventet på alle folkene som plutselig kom ut av
kirka. Etter en stund gikk det bedre, men jeg tror faktisk det var mentalt
slitsomt for hundene bare å være der.
Kommentarer