Litt tanker rundt treninger.

(Dette innlegget skrev jeg rett etter Dyranutsamlingen)

Etter helgens treningssamling har jeg gjort meg noen observasjoner og tanker rundt treningene. Dette blir bare påstander som jeg ikke har bevis for, men….

Selv trener jeg, som dere sikkert ser av blogginnleggene mine, ganske variert med hundene våre. Treningen virker sikkert rotete og lite målrettet av og til, men er faktisk veldig bevisst fra min side.
- Og vi har da fått til noen resultater…. ;)  

Hvorfor trener jeg på denne måten?

For at treningen aldri skal bli kjedelig og aldri forutsigbar. Jeg klarer jo ikke helt å unngå det.  Som regel vet Ficus om vi skal trene i Nrh eller agility/lydighet. Hun tar bare et raskt overblikk i bilen – så har hun kontroll. Dette får hun ved å sjekke utstyret som er i bilen! Likevel vet hun jo ikke hva vi skal trene på.

I hver økt så prøver jeg å gjøre tingene litt annerledes enn i forrige økt – uansett hva jeg trener, slik at hunden stadig får nye utfordringer  –  for da blir det gøy å trene!

Eivind har nettopp oppdaget dette, da han to ganger nå har trenet fri ved fot (for gøy) med Dewey på agilitybanen. Resultatet er at Dewey oppfører seg som en unghund igjen – med store forventninger J (Han elsker å trene lydighet – bare synd han bjeffer sånn under trening ;)

Jeg ser veldig mange som kjører på det samme om og om igjen – med det resultatet at hunden (- og ikke minst eieren!!) går lei. Dette er hovedgrunnen for at jeg gjør som jeg gjør. Kanskje er dette også noe Tara har lært meg  – for hun gikk grundig lei lydigheten. Den gangen trente vi jo heller ikke noe annet…..

Jeg sier ikke med dette at man ikke bare kan trene en ting om man ønsker det, men man må legge opp treningene slik at de blir morsomme og varierte for hunden. Da er jeg sikker på at man kommer lengst.

Mange sier at de «hjernevasker» hunden sin på oppgaven, tja…. Jeg er ikke enig…. ;p Det går i alle fall ikke veldig bra med våre hunder – og jeg tror ikke de er noe unntak…. Nå kan det være at det ikke er like lett med gjeterhunder som andre raser, men jeg forstår ikke vitsen med «hjernevasking».

Jeg synes det er mye bedre å få hundene til å forstå hva de skal, enn at de bare skal gjøre det pga automatikk. Men ok, alle hunder kan ikke trenes helt likt (også min erfaring - og påstand). Dette pga individene, både hund – og eier.

For eksempel:
Når jeg trener rundering så har ikke påvirkningen hatt så veldig mye å si – bortsett fra noen få ganger etterpå. (På samme måte mener jeg det fungerer med såkalt «lokking» - og hjelp i slalom og på felt i agilityen) Først når hundene forstår hva dette går i blir de flinke på å rundere (eller gå slalom og felt….).

Jeg har nå en hund som tror hun har kontrollen selv i runderingen, og derfor ikke vil gå langt ut hvis hun ikke ser eller hører noe. Pga dette har jeg i det siste gitt henne vanskelige, varierte, oppgaver om resulterer i at jeg kanskje må presse henne ut - men som da resulterer i funn og masse belønning. Jeg mener selv at dette er veien å gå. Hun får erfaring i at det er noen der når mamma sier at hun skal gå ut - og hun får funn som belønning. Ja, jeg har trent med ganske mye påvirkning tidligere, men uten veldig synlig resultat – har jo også trent speedrundering….., - og jeg forventer at resultatet skal komme ganske fort, hvis ikke så har det ingen hensikt (igjen min mening).

Jeg gjorde på samme måte med Tara i en periode(presset henne ut) – og jeg fikk en rimelig bra runderingshund til slutt.

Likevel møter selvfølgelig vi også utfordringer – det er jo derfor det er gøy å trene hundene J

Se på filmen i Dyranutinnlegget, der tar Ficus bittet på fert, men hun følger opp ferten og påviser figuranten før hun kommer inn til meg med melding. Hun er også begynt å spytte ut igjen bittet hvis hun ikke får funn. Så jeg tror hun er på vei til å forstå sammenhengen. Men jeg har hatt problemer med bittsnapping når hun er overivrig eller jeg presser mye. Men dette må hun også lære seg. Det var heldigvis ingen ting av dette på runderingsprøven J Eller jo, hun hadde en bittnapping helt i starten, som jeg bare overså. Jeg tror dette er faser Ficus bare må igjennom. Hun går akkurat de samme trinnene som Tara gjorde – er jo mulig det er måten jeg trener på som fører til dette, får bare håpe resultatet blir bra til slutt her også J

Uansett så er jeg ute etter at hundene skal forstå hva vi vil de skal gjøre for belønningen sin. Så gjelder det for meg å få lagt opp treningene slik at jeg får belønnet dem for å ha utført ønsket atferd.

Jeg forventer ett lite fremskritt på hver eneste trening, hvis ikke så er jeg ikke fornøyd med treningen. Nå er det vel som oftest blogginnlegg her som viser at jeg er fornøyd – og det er ikke fordi jeg bare skriver om det som er bra, men jeg prøver å legge opp treningene slik at de skal bli bra! Merker jeg at i dag går ikke tingene som tenkt, så avbryter jeg den treningen og legger opp til noe som blir vellykket. Dette er ikke alltid like lett når vi trener mange sammen – og det er andre å ta hensyn til, men jeg forsøker i alle fall å gjøre det. Derfor er det sjeldent jeg er direkte misfornøyd med hundene våre etter en trening.

Håper jeg har fått frem poengene mine her. Jeg regner med at mange er uenig i det jeg har skrevet – og det er lov ;) Dette er som sagt bare noen tanker jeg har laget meg ut fra observasjoner og erfaringer.

Til syvende og sist så synes jeg det viktigste er at både hund og fører har det gøy på treningene – sammen, da får man de beste og mest langsiktige resultatene J