Denne valpen er spesiell og vil trenge meg i lang tid fremover. Det er en egenrådig, selvstendig, modig og oppfinsom liten krabat jeg får. En som viser initiativ, er lojal, livlig og medgjørlig. Det gjelder derfor å ligge ett skritt forran hele tiden....
Jeg får en rase som fort kan overta og styre slik den selv vil, men det er jeg veldig bevisst på. (Det gjelder forresten veldig mange raser!)
Jeg må lære den å bli trygg i den verdenen den skal fungere i.
Defor må jeg sosialisere den, både på mennesker og dyr - og miljøtrene valpen! Jeg må ikke tillate denne hunden å få lov til å være pysete, for da forblir den en pyse. Jeg må derfor shape den til å bli et trygt, sikkert og voksent individ. Det er min jobb.
Det er sagt – og lest, at rasen kan være en «skuespiller av dimensjoner» – hvis det lønner seg for den. Jeg oversetter dette med at det er en lettlært liten krabat jeg får - på godt og vondt..... Derfor grue-gleder jeg meg. For vil jeg klare oppgaven??
Valpen vil trenge grenser – og konsekvenser. Gir jeg den ikke det vil jeg skape utrygghet og en usikker hund. Hvordan jeg trener vil ha mye å si for valpens utvikling. Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å gi den trygghet, slik at den blir en flott hund å ha i samfunnet.
Jeg trener positivt, og mange tror da at man ikke kan sette grenser og være konsekvent med hunden sin. Alle de gangene jeg har fått høre: «Det går fint med belønning på trening, men hjemme må man sette grenser». Tull! Man må sette grenser over alt! Hvis ikke er man ikke konsekvent! Spørsmålet er bare hvordan man gjør det.
Man må være bevisst på hva man driver med – og man må ikke «slenge» ut godbiter og belønning i hytt og pinevær! (Her er det uhyggelig mange som feiler – etter min mening). Hunden må gjøre seg fortjent til (= utføre ønsket atferd) å få belønning. Hvis ikke får den ingenting, ikke oppmerksomhet engang. - Og hva er verre for et sosialt individ en å ikke få oppmerksomhet??
Det er sagt om rasen at den er intelligent, trofast og sporty. Den har alltid et øye på sin herre og følger ham trofast samme hvor han går. Det er en rask, aktiv og energisk hund med meget stor arbeids-kapasitet. Den er alltid klar til å kaste seg inn i en organisert aktivitet sammen med eieren sin. Det er en rase som trenger å få røre på seg, for den er en utrettelig sportsmann og bevegelse er et must for at den skal trives.
Både i sport (lydighet, agility, flyball m.m) og under arbeid som kjøring, gjeting, søk i snøskred, ettersøk eller ruin, vil den vise deg at den er en kompis du kan stole på.
Vi venter i spenning på deg lille
Berger Des Pyrènèer, Face Rase!
Mamma:
Pappa:
Darros de loubajac
Kommentarer
Hun er KJEMPEheldig som får komme til dere! :-)
Følger spent med videre! :-)
Ja det blir spennende Kristin og Liv - og jeg skal i alle fall gjøre så godt jeg kan for å få en god hund.
Riktig Kari Anne - du mfl. visste det egentlig :))
- Eller kanskje ikke, siden jeg stod opført på 3 forskjellige raser og lot skjebnen velge ;)
Lykke til!
Jeg traff en gylden Pyreneisk gjeterhund på Orre en gang, må si jeg ble ganske facinert av den. Kjempesøt var den.
Gleder meg til å bli kjent med rasen :)
Marianne
@ Anja, den får nok være med på litt av hver ja:)
@ Anne-Liss. Vi er også fasinert av rasen - og har vært det i sånn ca 8 år ;)
:D Ja Marianne, denne gangen ble det en Pyrre, selv om hjertet fortsatt dunker hardt for Aussien.....
Takk Krissi. Ja det blir spennende... :D
Hilsen Kristine & Kira
Hvilke to andre raser stod du oppført på? (nysgjerrig fordi jeg selv også hadde flere raser "på gang" på jeg endte opp med Mia!)
Og hvilken kennel er hun fra? Hjemmeside?
Masse lykke til! =)
Takk for lykkeønskningen :D
Ingen hemmelighet at Aussien lå veeeeldig høyt på min liste. Jeg bare elsker den rasen:)) Ellers var det også en lokal liten Border Collie som jeg liker veldig godt.
Hun er fra Elevage De La Vie Pastorale
http://www.la-vie-pastorale.com/