Gå til hovedinnhold

Klubbmesterskap i Rallylydighet

14 februar 2020 deltok Myija og Ficus i ett forsinket klubbmesterskap i rallylydighet for 2019 hos SBK.



Myija og Maia har bare gått 3 små baner før dette i rallylydghet, men klarte seg veldig bra. De fikk 4 plass med over 190 poeng, Jeg er superstolt av dem begge to.

Har desverre ikke bilde av Myija og Maia når de går, men her er maia som vanlig en aktiv hjelper på stevne....






Ficus kom på overraskende 2 plass, etter at hun nok en gang egentlig disket pga for mange repetisjoner. (Det var på forhånd bestemt av utvalget at man skulle trekkes i poeng i stedet for å diske på mange av diskmulighetene).
Heller ikke denne gangen ville Ficus dekke der hun skulle, men denne gang i øvelsen sitt, dekk, sitt, stå - med steg. Men nå tror jeg endelig jeg har funnet årsaken til at vi feiler. Ficus går nok mer på kroppsspråk en jeg hadde trodd, og når hun er så høy som hun er i konkurranser, så hører hun ikke kommandoene. Nå skal jeg teste ut å si minst mulig og bruke mer kroppsspråk og se om det hjelper. Det har hitil fungert på trening.

Jeg hadde også trøbbel på sitt bli inkalling i fart, her fordi jeg startet med feil fot - det kunne jeg denne gangen ikke gjøre noe med, da smertene i foten var for store til at jeg kunne belaste den som jeg burde. Men det spiller ikke så stor rolle, jeg tror nå jeg vet hvorfor feilene oppstod og da kan jeg gjøre noe med det.

Blir spennende å se på neste stevne, for Ja! Jeg får endelig blitt med på en hel stevnehelg i Rallylydighet!

Nå tygger jeg bare på fingrene og lurer på om jeg skal melde på Rockrose også. Hun har gått bra på det siste treningene, men er hun klar nok.....?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...