Gå til hovedinnhold

Travel uke og helg....

Det har vært en skamtravel «langhelg» (uke) - noe som har ført til at jeg omtrent ikke rekker å oppdatere i bloggen min. Sorry, men sånn er det bare noen ganger.

Hundene har fått et par gode lydighetsøkter, noen agilitytreninger og turer – så de lider heldigvis ingen nød ;)

Fredag kom Maia (ca. 22.45) og Kahrma (ca. 23.30) hjem – og Hilde Kristin og Oliver kom også (ca. 16.00) på besøk, så her var det fullt hus. Hele helgen foregikk ellers mer eller mindre på Orre.

Lørdag stod jeg tidlig opp og luftet alle hundene våre. Vi var ute allerede 06.20. Mens jeg var ute forsov Eivind seg, så det var kaos da jeg kom hjem. Vi måtte også omrokkere litt på kjøring sånn plutselig, da en som skulle ha sittet på ikke kom likevel (noen ganger er det ett herk å bare ha 3 seter i bilene....), så da måtte jeg vekke stakkars Einar en time før tiden. Han fikk bare 5 minutter på seg til å bli ferdig – for han skulle også være med og hjelpe til på Orre. Da Maia, Eivind og Einar var kjørt (med hundene), kunne endelig Hilde Kristin og jeg få gjort oss ferdige. Så kjørte jeg henne til Trones (hun skulle stille ut Oliver der), før jeg hentet Helen og Mist som skulle sitte på med meg til Vigre.

Så da vi kom frem til Vigre, hadde vi god tid. Helen, Mist, Ficus og jeg luftet litt i «lilleskogen». Etter hvert kom Gro Elin og Storm også. Så treningdagen startet med sosialisering på andre hunder for Ficus sin del. Det gikk veldig bra. Da Tone kom la vi ut spor for B-prøver (Nrh), men etter at sporene var gått fikk jeg «fri» pga at jeg kjenner at en ny prolaps er på gang i ryggen og de hadde en figurant for mye til runderinga. Men da jeg skulle dra hjem fikk jeg beskjed om at det var krise på Orre...., derfor dro jeg dit for å hjelpe dem. Og det var virkelig krise! På slutten av dagen var jeg både ringsekretær, skriver, øyne og tidtaker – på en gang. Det ble «litt» travelt kan man vel si...... - men heldigvis begynner jeg å bli ganske dreven i dette, og jeg fikk hjelp med ringsekretærjobben etter hvert. Vi var ikke ferdige før i 18.00. Da dro Einar og jeg hjem, og jeg begynte på middagen, fyrte i peisen og hang opp vått tøy. Hele badet var overfylt av vått tøy dette døgnet. Har vel ikke skjedd siden alle ungene var små! Maia og Eivind kom hjem ca 19.30 – gjett om de var slitne. Hilde Kristin hadde kommet seg «hjem» selv.

Etter en ikke alt for sein kveld, hadde jeg bestemt meg for å ta det med ro neste morgen. Jeg måtte ikke være på Orre så tidlig – trodde jeg....

Men sånn gikk det ikke. Ficus begynte å mase allerede i 05.00 – tiden... og han som ikke skulle sitte på dagen før, kom denne dagen i stedet – og nå skulle han sitte på :p Det var det ikke plass til, så da måtte jeg bare gjøre meg ferdig og komme meg avgårde denne dagen også. Så ca 08.10 var jeg på plass på Orre igjen søndag morgen. Huh! Denne dagen gjorde jeg svært lite. Vandret litt rundt, snakket med folk, sosialiserte og miljøtrente Ficus, og fikk sett noen flotte agilityløp :)) Tilbød meg å jobbe – HVIS det ble krise, men denne dagen foreløp rolig og fint. Det var også mye bedre vær og det merker man på hummøret til folk ;)

Vi var hjemme allerede i 16.00 – tiden, og da var Maia, Kahrma, Tine (en BC Maia skal passe i 3 måneder...), Hilde Kristin og Oliver på vei til Bergen igjen.

Resten av kvelden sløvet jeg på sofaen..... Og det var den helgen.....

Mandagen ble travel...
Først lufting av hunder, så hjelper på problemhundkurs – der for øvrig begge hundene våre: Tara og Dewey, fikk være med – og begge oppførte seg kjempebra!

Så var jeg i butikken, før det var rallykurs rett etterpå. Var hjemme 20.30 om kvelden – sliten? Ja.

Nå håper jeg på ett par rolige dager...... – før Nrh samling på Evje til helgen. Den gleder jeg meg til ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...