Gå til hovedinnhold

Min første trening i runderingsløypa (valpe løypa)

Mamma og jeg dro avgårde på Nrh-trening lørdag – etter at vi hadde gått en tur med de to andre først. – Både Tara og Dewey ville forresten veldig gjerne ha vært med. De var begge helt klare for trening da mamma bar «Nrh- kassen» ut i bilen – men det var bare jeg som fikk være med....

Da vi kom frem var de fleste andre kommet, jeg ble dermed 3 mann i rekken. Mamma klarte ikke dy seg, men «måtte» bare spørre hvordan hun skulle gjøre dette – fordi jeg fortsatt kan reagere på syn. Mamma vil «ta tyren ved hornene» og jobbe med dette med en gang – samtidig er hun redd for å fokusere på det negative – for da blir det fort en ond sirkel.... (Pappa hadde sagt at hun ikke skulle tenke mer på det – men mamma klarte som sagt ikke å la det være... – særlig nå som jeg også er kommet i det mamma kaller «den første spøkelsesalderen»)

Det hele resulterte i at jeg stoppet opp og bjeffet på første figurant. Selv om jeg så at han løp ut – og forsvant. Jeg løp villig et stykke, men så stoppet jeg opp. Han var nemlig litt skummel der han lå nede i en «skyttergrav» med bare hodet og overkroppen synlig – rett mot meg... - jeg forstod jo etter hvert at det var et menneske – et av de kuule menneskene faktisk (- som det er så mange av på Nrh-treninger ;) så jeg gikk til slutt bort og fikk både godbiter og litt lek hos han.
Mannen sa etterpå at han kanskje hadde ligget litt feil - med fronten mot meg og i en slik stilling at han ble litt skummel – og etter dette passet alle på å ikke være i en slik stilling. Nå gikk det mye bedre. Jeg syntes det var så kjekt å løpe ut til – og finne, menneskene. Alle de 6 andre som var på trening var figuranter for meg i dag (mamma vil ha variasjon – nå når hun har sett at jeg takler det meste ;) De siste figurantene mine var Trond og Alicia – på 3 år ;) Dette var første økt.

I andre økt fikk jeg snike litt i køen ;) Vi startet på samme måte som sist - med at menneskene løp fra midtlinja og ut, men så ville mamma at de skulle stå ute i skogen og løpe litt lengre ut. Dette var mye kjekkere! Jeg girte meg mye mer på det en da de løp helt fra midtlinja. Jeg fikk noen kanonkjekke – og fine slag. En var med bare bevegelse – på ca 30 meter, – men det gikk også bra. Fikk en figurant med lyd også. Denne var det litt vanskeligere å lokalisere, og da en av de mer erfarne menneskene sa at det var lurere å bruke syn for å få riktig retning, så mamma selv at det stemte. Den siste figuranten måtte jeg jobbe litt for å finne, og da gav vi oss – det var kjempekjekt!

Jeg fikk enda en liten økt helt til sist. Nå ville mamma at jeg skulle lete litt etter figuranten i tillegg til å løpe ut. Så nå stod figurantene 10 – 15 meter ute i terrenget og så løp de et lite stykke før de gjemte seg. Jeg var heltent. Dette var jo sååå gøy!! Jeg beinfløy ut lette og fant – alle sammen ;) Da vi var ferdige slapp mamma meg for at jeg skulle få tusle litt løs – men da løp jeg ut for å lete etter flere av de kuule folka! Derfor måtte mamma bare ta meg i bånd igjen ;)

Jeg ville helst ha mat hos alle sammen – det til tross for at mamma hadde gitt meg litt fòr i morres. Så mamma må vurdere om hun skal fòre meg skikkelig og bruke leke hos figurant, eller om hun skal «sulte» meg og bruke mat. Mamma sier hun tror kanskje hun vil bruke mat nå under den aller første innlæringen...... Hun tror kanskje det er riktigst for å få en topp gira hund – siden det tydelig er mat jeg helst vil ha....

Mamma er av den meningen at jeg skal få den belønningen jeg vil ha for godt utført arbeid. Hun ville jo ikke selv ha jobbet for en dårlig lønn, så det skal jeg også slippe.....
Jeg gleder meg allerede masse til neste trening :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...