Gå til hovedinnhold

Ficus - spor 9, 10 og 11

Denne helgen var vi jentene "alene hjemme". Guttene var på Stord.

Jeg vurderte sterkt å dra på trening lørdag – om ikke annet for å være litt sosial og gå noen små spor med Ficus (slik jeg har lov til ;) men så ble treningen flyttet til Vigreskogen - for alle, og der er det liten nok plass om ikke jeg skulle komme og okkupere et område (jeg er jo ikke nødt til å ha andre rundt meg for å kunne trene spor;) For selv om vi går veldig korte spor ennå, så krever det sin plass.

I stedet bestemte jeg meg for å gå ut spor her hjemme. Først gikk Ficus og jeg ut spor for Tara. Sporet ble ca. 400 m langt pluss sporoppsøk, med 4 gjenstander og slutt. Dette sporet er vel det første sporet til Tara på evigheter, så jeg forventet ingen ting – egentlig....
Så bandt jeg Ficus i et tre og gikk ut spor til henne. Det første var veldig kort – ca. 20 – 30 meter. Jeg gjorde som sist, la ut mulighet for sporoppsøk, godbiter, en gjenstand og slutt. Ficus var heltent da hun skulle få gå. Hun prøvde nesten å «kle på» seg selv både selen og sporlina ;)) I dag tillot vi oss også å ta på trekanten for første gang. Den var hun ikke fullt så begeistra for....
Ficus slo på spor med en gang og durte i vei. Plukket gjenstanden og fant slutten. Det gikk så fort at hun «la igjen» en del pølsebiter til fuglene ;)

Så gjentok jeg prossedyren. Bant Ficus, gikk et stykke lengre på marka og la ut 4 gjenstander denne gangen i et spor på ca. 100 m. Jevnt fordelt med godbiter – og noen ekstra der jeg mente sporet startet ;) Slutten var leke og godbiter.
Ficus slo på spor leeeenge før jeg hadde tenkt, og hun gikk snorrett :) Det var så gøy å se hvordan hun vinklet 90 grader og fulgte sporet jeg hadde gått for å legge spor til henne. Hun durte rett forbi 2 gang jeg hadde vinklet, men stoppet opp med en gang og søkte seg tilbake. Nydelig å se! Så slo hun på «starten av sporet» og gikk flott. Hun hadde nesten ikke tid hverken til å spise pølsebitene eller til å plukke gjenstanene. Så jeg måtte bekrefte da hun plukket gjenstandene. Hun ville bare plukke dem og gå videre – uten å levere i spor 2, i dag. Veldig rart å se. Tara gjorde akkuratt det samme en stund under innlæringen av spor ;)) De er også veldig like i søksmåten sin – så da får jeg nok en brukbar sporhund denne gangen også ;) Tara og Ficus er veldig like på utrolig mange måter. Rart siden det er to forskjellige raser !

Spor 3 gjentok bare spor 2 egentlig, men denne gangen hadde jeg nesten ingen godbiter i sporet. Vet at jeg fortsatt vil ha godbitspor noen ganger enda, men tror (vet) hun går bra spor uten også.
I dette sporet tror jeg hun spiste 1 godbit, resten durte hun bare over ;) hun sleit litt med sporet der det var is, men ellers gikk det veldig bra. Også her slo hun på sporet lenge før jeg hadde tenkt – det var gøy! Slutten var her en større leverbit.

Nå er det jo hverken lange spor eller noe liggetid i sporene, men det regner jeg med at kommer etter hvert. Tenkte kanskje jeg skulle få til et spor med figurant til neste lørdag – hvis hun altså er i form til å trene. Må bare vente og se hvordan hun er i formen. Denne økta vår tok 5 kvarter.

Så var det Tara sin tur. Hun fikk altså et spor som var ca. 1,5 time gammelt altså ikke akkuratt noe å bryne seg på, og slik så det da heller ikke ut ;) Tara tok sporoppsøk slik hun pleier (har vel 98% riktig her, om jeg ikke tar mye feil – og de feilene som trekker ned er noen økte vi hadde på Hardangervidda da vi dreiv med innlæring;)) og gikk spor som om hun aldri har gjort noe annet. Ikke et avvik – nesten synd jeg ikke hadde gps`en som «bevis» ;)) hun plukket alle 4 gjenstandene og slutten, veldig veldig fornøyd med henne!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...