Gå til hovedinnhold

Figuranter for problemhunder og Ficus-lydighet


I dag var vi figuranter for Siddis hundeskole igjen. Det er ganske god læring for hundene. Alle 3 fikk 2 økter hver i dag. Tara virket noe ukonsentrert, likegyldig og vimsete – men hun har vært lite fokusert i det siste. Eneste var at hun i en pause (bytte av hund) begynte å tilby litt atferder – og det var overraskende og gøy ;) Dewey var veldig «klar» – overtent nesten, han var så glad for å få lov til å «trene» litt at han nesten gikk ut av sitt gode skinn.... han tilbød atferder i fleng og jeg «måtte» jo bare belønne godgutten min. Ficus hadde en liten bjeffeperiode. Tror hun skvatt da hun plutselig hørte og så en annen hund rett ved siden av seg – jeg hadde glemt at den var der – og så kom vi litt for nær....

Jeg er ganske fornøyd med hundene våre likevel. De takler dette ganske bra. Jeg prøver å ikke gi dem noen kommandoer, sånn at det får lov til å gjøre litt som de vil – men jeg belønner jo at de går fint og at de tar kontakt med meg når det oppstår en «situasjon». Tror nok Dewey elsker dette :)

I kveld fikk jeg så tid til å trene Ficus i litt lydighet. Jeg ble ikke med Eivind til Åsen i dag, for jeg synes Ficus er litt lite fokusert når det er så mange andre hunder der – og akkuratt nå trenger vi begge å få litt fremgang.... - og jeg gadd heller ikke trene kontakt og ro i kveld.

I stedet kledde vi oss for en mørk og våt kveld ute. Da jeg tok frem refleksdekkenet til Tara (som Ficus skulle låne) ble hun ellevill – jeg tror hun trodde det var Nrh-trekanten ;D Så det er tydelig forventninger ute og går når det gjelder den type trening – enda det bare er et par ganger hun har brukt trekanten ;)

Jeg tror vi fikk lagt en god tone i kveld når det gjaldt lydigheten også. Ficus var helt i 100. Hun jobbet og jobbet – og vi fikk faktisk fremgang! Takk til deg Kine for kommentaren da du gikk hjem søndag – som minnet meg på at vi må ta pauser for at Ficus skal kunne fokusere. Jeg sier det støtt til andre, men glemmer det selv.... ;) I kveld var jeg flink (tror jeg...) Jeg ble også tryggere på at jeg jobber riktig bare ved å se på da Kine jobbet litt med Ficus – for gøy. Det er ikke alltid så lett å jobbe alene...

Jeg har nok krevd litt vel mye av Ficus. Det er ikke så mye vi har fått trent av diverse årsaker, og da kan jeg nok ikke forvente full konsentrasjon med forstyrrelser med en gang. Har nå skjerpet meg selv – og det ga som sagt resultater :)

Så i kveld trente vi på fri ved fot – og det gikk etter mitt skjønn veldig bra – endelig :))
Så trente vi på innkalling (full øvelse) for aller første gang – det ga maks uttelling og hadde vært en 10 i Lp. Yess!!! Vi har selvfølgelig trent alle delmomentene for seg, men jeg har aldri før satt dem sammen til en øvelse – det gjorde jeg i kveld. Ficus satt i «sitt og bli» jeg gikk minst 15 meter ifra. Jeg snudde meg og kaldte henne inn på plass. Hun kom i full fart og heiv seg inn på plass – nydelig! :D
Til slutt trente vi på dekk og bli. Jeg hadde ingen forventninger, da hun ikke har trent mye i mørket før – og på ny treningsplass – men det gikk over all forventning. Ficus lå og jeg gikk opp til 25 meter ifra i mørket! Jeg gikk også bak henne og inntill – og hun lå. Jeg er utrolig fornøyd og stolt av henne i kveld :)

Innimellom fikk hun fri og da fikk hun lov til å gå som hun ville – likevel falt jeg for fristelsen til å si «stå» et par ganger – for å se om hun husket kommandoen. Joda, Bølla stod hun :)

Vi møtte andre hunder på veien til og fra «treningsplassen» og hun reagerte ikke nevneverdig før det kom to små bjeffende «monstere» rett imot. Ellers var hun faktisk veldig flink og taklet «spøkelser» og lyder bra:) Nå tror jeg det begynner å løsne. Herlig følelse :) Tenker vi snart kan våge oss på onsdagstreninger igjen også nå – må bare få klarert foten hennes først.

Det beste av alt er at Ficus var ivrig på å leke også i kveld. Hun var rett og slett rå! Men så drev jeg ikke akkuratt med «pinglelek» heller da ;)) Et par ganger stakk hun av med leken, men det lot jeg henne få lov til.

Jeg var flink til å ta pauser, men vi holdt på i en time – jøss så fort tiden flyr når man har det gøy ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...