Gå til hovedinnhold

Dagen i dag startet visst tidlig...

Først luftet vi litt og så trente vi agility. Hvorfor vi trener så mye agility for tiden, er fordi både Ficus og jeg synes det er gøy – og så skal vi snart debutere i konkurranse.... ;) Det er nemlig mye kjekkere å konkurrere selv også når vi er med Eivind rundt på stevner ;) Likevel er det laaaang vei før vi kan kalle oss flinke - men vi har det kjekt! :)

I dag var fokuset på føring. Jeg oppdaget snart at jeg førte feil, og jeg klarte å rette det opp så det ble bra. Kjempefornøyd både med meg selv og Ficus i dag :P Jeg husket å føre med rett hånd, jeg lærte meg hvor jeg måtte snu for at vi skulle klare banen - og Ficus fulgte meg bra.

Jeg fikk en ny utfordring da – Ficus er begynt å nappe etter meg i slalomen.... Pga dette så stoppet jeg henne - selv om hun egentlig gikk bra...., – og det vanket ingen belønning heller.... siste runde gikk helt fint – så kanskje forstod hun at det ikke er lov å bite i mamma når vi går slalom..... :) (hun har aldri gjort det før, men hun var heltent i dag ;) Hun hadde forresten noen sinnsykt råe innganger i dag! :D

Ellers så hadde vi en nestenulykke. Ficus elsker å gå på bommen – men den var ikke satt sammen.....(regner med at det er noen som har trent felt og glemt å sette den sammen igjen..... Ikke kjekt :( , i siste øyeblikk oppdaget jeg det, fikk stoppet henne og løftet henne ned. Huh! Med den farten hun har innimellom kunne det gått veldig, veldig galt. Så please folkens rydd opp etter dere!

Foruten føring trente vi på mønet, vippa, slalom og små kombinasjoner. Alt ble veldig bra før vi ga oss. Etterpå trente vi på enkeldekk med skjult fører (tror det er første gang Ficus trente på dette uten Dewey;) Hun lå fint i 3 minutter – da valgte jeg å gå inn og belønne henne, mens hun fortsatt lå avslappet og rolig. Belønningen var et godbitsøk på ca 5 minutter. Da vi begge var fornøyde med dagens trening tok vi en runde rundt Vannasen. Her fikk vi trent på hauger av barnejoggere – det gikk også bra :) Tilbake i bilen igjen viste klokka 08.40. Vi vet jammen å utnytte dagen:P

Ficus synes det er litt rart å være alene hjemme med mamma. Hun er stadig oppe i vinduet og ser etter pappa og Dewey ;) På ettermiddagen tenkte jeg at vi fikk ta en ny liten treningsøkt – men denne gangen valgte vi lydighet.

Vi trente på fri ved fot, apport, hopp-stå, ”ut” kommando og hot target. Fri ved fot er en øvelse vi akkurtatt er startet med fordi hun hele tiden haltet da vi trente dette tidligere. I dag så det ut til å gå bra. Hun var noe ukonsentrert av og til – når en måke kom flygende, båtene bråkte eller joggere og syklister kom forbi. Likevel er jeg ganske godt fornøyd med det vi fikk til. Hun følger bra når hun klarer å konsentrere seg. Apporten var tilnærmet perfekt i dag. Hun satt i bli mens jeg kastet ut, løp ut på kommando, plukke opp, løpe inn, satte seg på plass, holdt til mamma tok tak i apporten og sa takk. Gjett om det ble belønning!!!! :D
Hopp-stå har vi slitt litt med å få til, men i dag syntes jeg den ble ganske bra.
Ut kommando er bare noe jeg vil lære henne slik at jeg kan bruke det i nødstilfeller om jeg må. En ”kjekt å ha” øvelse ;)
Hot target har vi ikke trent på leeeeenge. Likevel diskriminerte hun fint, jobbet på kommando og løste seg selv fra dekken da jeg tok vekk targeten. Utrolig bra og ikke noe jeg har forsøkt før!

På hjemveien jobbet vi litt med miljøtrening;) Ficus husket det hun fikk belønning for i går og gjentok det samme i dag. Flink jente! (Det vi gjorde var å balansere/gå på diverse ting som vi fant i båthavna).

Kommentarer

Linda og co sa…
Når har du planlagt debut da? Det bør jo også nevnes i en blogg.... ;-)
Ghita sa…
Om ca 2 uker.... ;P

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...