Gå til hovedinnhold

Forrige uke var veldig travel – og det ble helgen også...

Grunnen? Jeg har brodert på jakker til alle de Norske som skal være med i VM i Belgia – for belgere :) Det tar sin tid.... Huh!


Det hele begynte nærmest som en spøk. Ingen fra Norge skulle være med i Belger VM i agility – og ”vi” (Rogaland) har tross alt noen av Norges beste agilitybelgere – så hvorfor ikke??? Cindy, Athena og Kahrma vant jo NM på lag....!
Snart ble spøken mer alvorlig..., og det ble bestemt at vi skulle sende inn en søknad – var jo ikke sikkert vi ville få ja...., men det fikk vi :)

Så nå begynner jeg å glede meg til å reise. Ja, jeg skal være med som ”støttekontakt” ;) Det er jo 4 Belgere her fra Rogaland som skal være med: Kristin med Athena, Rune med Pearl, Johnny med Cindy og Eivind har fått lov til å låne Kahrma (fordi Maia ikke er gammel nok!) I tillegg er det Irene med Targa som skal være med oss – alle disse går Agility. Ellers er det også deltakere i IPO og Mondioring som skal være med fra Norge. Gleder meg til å se alle sammen!! Merethe (samboer til Johnny) er lagleder. Hun styrer og arrangerer alt. Tror ikke vi hadde klart dette uten henne!!!

Nå er det meste i orden og fastlagt, så nå er det bare å trene og få nervene under kontroll – og så la det stå til. Skal bli spennende!

Resten av uka har gått til å trene litt hund. Jeg har fått noen økter med Ficus – og hun jobber ganske konsentrert uansett hva hun gjør, med tanke på at hun er så ung.
Vi prøvde blant annet ut den nye klubben (RAK) sin agilitybane. Det gikk veldig bra!

 
 
 Dewey og Eivind var også med - se så fint felt! ;)

I helgen var det stevne – og siden SBK arrangerer ”må” jo jeg stille som mannskap.... Så jeg var skriver på 3 stevner denne helgen. Slitsomt? Ja!!! Skulle nok mye heller ha vært på Nrh-trening, men av og til må man jo stille opp for familien;) – Vi begynner jo snart å bli mange fra oss som er med: Eivind, Maia, Andre, Einar og Lene! Og tross alt så er det sosialt og kjekt dette også – om enn ikke like bra for ryggen min....
I tillegg fikk jeg jo vært bittelitt sammen med Maia og Andre, - og jeg fikk hilst på det nye barnebarnet mitt for første gang. Ei sjønn lita Ronja Elen :D

Lørdag startet dagen min 06.30 – agilityen var ferdig ca 19.00 – så var det hjem og skifte, ut med dommerne på middag, før vi gikk hjem fra byen. Var hjemme presis 24.00. Stupte i seng og så på`an igjen neste dag.

Jeg fikk forresten målt høyden på Ficus av dommerne. Hun er helt på grensen mellom, mellom og stor, men begge dommerne var enige om at hun var en mellom hund. Bare synd hun var 19 dager for ung for å få det skriftelig ;) For meg betyr det ikke spesielt mye – men belastningen på Ficus vil jo bli mye større om hun som er så liten må gå i stor klasse i agility. Noe annet var at de nesten nektet å tro at hun var en Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Hun hadde alt for godt gemytt!!!! :D Han ene sa at hun hadde en golden retriver gemytt :) Og jeg må jo tilstå at jeg var stolt av henne da de målte henne – for de holdt på veldig lenge. De dro, strakk og kjente på henne i det uendelige (syntes jeg), og Ficus bare stod der og fant seg i det. *Smelt* så skjønn hun er! :)

Denne uka skal jeg ta det litt med ro – tror jeg..... ;P
Vi startet gårsdagen med tur på Bråstein med Helen og Mist, så figuranter for problemhunder (Siddis) og etter at jeg hadde stått i butikken (Agilityshop) så ble det litt knallbra agilitytrening i pøsregnet:)

I dag blir det kanskje fridag – siden vi har 25 års bryllupsdag ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...