Gå til hovedinnhold

Sportreningen fortsetter

Hadde lovet Helen å legge ut et spor på dagen denne onsdagen, samtidig som jeg luftet hundene. De 3 krabatene fikk først frese fra seg – så hadde vi ett feltsøk bestående av 40x20 meter og 12 gjenstander - fyrstikkeskestørrelse.

Jeg la Ficus og Dewey i dekk og bli – og bandt Kahrma (som jeg vet ikke ligger så lenge). Så tråkket jeg feltet og la ut gjenstander. Før jeg var ferdig med dette kom Kahrma – hun hadde bitt av båndet.... (sorry Maia!). Jeg var dermed så sint i stemmen da jeg gikk tilbake med henne, at Dewey også reiste seg (min skyld.... :( MEN Ficus lå! Juhu!!! :) Hun fikk da belønning, mens Dewey ble lagt ned igjen og Kahrma satt i bilen – så gjorde jeg meg ferdig, før de endelig fikk søke.
Det ble jo ingen liggetid på feltet, men jeg har prøvd det så mange ganger før – og det har ikke så veldig mye å si for Ficus har jeg oppdaget – så da brukte jeg ikke tid på det akkuratt nå ;)

Jeg regnet med at hundene ville plukke ca 1/3 hver av gjenstandene, men der tok jeg feil. Lille trolle (Ficus) for som en hvirvelvind over feltet og hadde funnet 4 gjenstander (- og levert dem) før det var gått 2 minutter. Og slik fortsatte det. Hun plukket totalt 10 gjenstander på 9 minutter, mens Dewey bare plukket 1, og Kahrma ingen.... Jeg ble helt satt ut av dette. Ganske visst er Ficus flink på felt, men etter hovedkurset var ikke forhåpningene mine lengre så store – men når jeg nå tenker meg om, så ble det der brukt mye større gjenstander! (Vi hadde der bare trening på korridor, ikke skikkelig søk...) Og så har jeg jo også oppdaget at det er kjekkere å plukke mine gjenstander en andres.....
Dewey derimot skuffet stort. Han pleier jo å være knallflink på dette, men i går virket det faktisk som om han ikke gadd.... :0 Kahrma har alltid vært opp og ned, men også hun pleier å komme med noen gjenstander, så dette var veldig rart.

Da jeg etter at hundene hadde hvilt seg litt, brukte ball som jeg kastet i stedet, søkte alle 3 veldig bra... Så, da jeg mente hundene hadde fått nok trening, la jeg dem i bilen og gikk ut et spor på mellom 800 – 1000 m til Helen og Mist.

På kvelden var det bare Sylvelin og Sven Magnus som var dukket opp på treningen, men så fikk jeg melding av John om at han kom etter hvert. Helen visste jeg jo at ble sein...
Jeg la ut et lite spor for Sven Magnus og ett A spor for John, mens Sylvelin la ut spor for meg.

Da vi skulle gå sporet var det ca 1 ¾ time gammelt. Jeg hadde bedt om et 500 meter spor med sluttgjenstand også etter 250 meter og andre gjenstander innimellom. Jeg skulle også ha smeller og Ficus skulle se figuranten gå ut. Tror dere jeg klarte å få det til? Neida – jeg glemte hva jeg selv hadde sagt! (Flaut!) Så sporet ble uten smeller og uten at Ficus fikk sett fiuranten. Ja, ja vi startet ut, men Ficus var sååå bestemt på å gå «feil vei» at jeg fulgte henne. Hun gikk med nesen låst i bakken (noe hun aldri har gjort før!) og durte inn i skogen. Men jeg var temmelig sikker på at det var feil, for Sylvelin skulle ikke gå i det terrenget. Ringte derfor og fikk det bekeftet. Så da startet vi på nytt, nå med sporlegger bak. Hun hjalp oss i gang og deretter gikk det tåelig bra. Vi fant den siste slutten og 2 av 3 gjenstander. Sylvelin var behagelig å ha bak – hun styrte ikke, bare minnet meg på å følge hunden :)

Joda jeg er fornøyd selv om tingene ikke gikk etter planen. Det jeg nå begynner å lure på er om 1-3 timers spor i masse vegetasjon rett og slett er for lett (eller rettere sagt at det er for mye fert der) for Ficus, slik at det er derfor hun bruker mer overvær en ønskelig her. Dette begrunner jeg ut fra hvor bra hun gikk spor på barnålene. Det er jo ikke et spor jeg hadde kontroll på, men hun gikk nydelig og veldig bestemt der. Så alt i alt var det en lærerik økt for meg uansett – tror jeg ;))

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...