Gå til hovedinnhold

Kort oppdatering... igjen.......

Beklager igjen til mine faste lesere, at jeg de siste månedene ikke har tatt meg tid til å oppdatere bloggen jevnlig. Tror det skal bedre seg i tiden fremover.

Kan jo starte med å si at vi var på agilitystevne forrige helg. Der fikk lille Ficus (og jeg) en førsteplass, men desverre uten napp – siden vi hadde 2 feil.... Resten av løpene disket vi. MEN jeg kan i ettertid si at jeg vet nøyaktig hvorfor vi disket, og det er noe jeg aldri har kunnet gjort før. Grunnen til at jeg nå vet hva jeg gjorde feil er at vi (Maia, Kahrma, Ficus og jeg samt en italiensk dame med hund) hadde privatundervisning med dommer Ian Wats på fredagen. Han var utrolig flink til å forklare hva og hvorfor ting ble som det ble. Dette tok jeg med meg i ringene neste dag. Og her fikk jeg bekreftet det jeg trodde, både pga min oppførsel i ringen og fordi Lene C. Olsen ga meg tilbakemelding på en observasjon hun gjorde. TAKK LENE! Dere aner ikke hvor viktig sånne små observasjoner – og tilbakemeldinger, kan være! Jeg fikk full bekreftelse på noe som lå i underbevisstheten. Veldig lærerikt! Derfor hadde jeg disse *ahaoplevelsene* her, og jeg vet dermed med sikkerhet hvordan vi skal kunne gå feilfritt – men en ting er teori, en annen er praksis..... og mye kan skje..... I tillegg må det nok mye trening til, før jeg klarer å legge av meg gamle uvaner og få plottet på plass nye (vaner ;)

Ellers tok Dewey også 2 - 1 plasser og 1 - 3 plass i agility og 1 - 2 plass i hopp – samt 2 - 1 plasser på lag, denne helgen. Kahrma fikk 2 - 3 plasser og 1 - 4 plass i hopp, men tror hun disket agilityløpene.

Denne helgen ble likevel en liten nedtur for oss, for etter dette har Dewey haltet stygt. Vi mener det er muskulært, men det gir seg ikke, så nå må vi nok til dyrlegen med han og få sjekket ut hva det er for noe.
Det samme med meg. Jeg fikk en vridning eller noe i det ene kneet i vinnerløpet vårt, og det verker sinnsykt fortsatt... (men jeg skal ikke til dyrlegen da.... ;)

Ellers har vi selvfølgelig trent litt forskjellig. – Ikke agility faktisk!
Nrh-treningen har bestått av sportrening. Men vi hadde vært og tatt alle vaksiner denne dagen så Ficus var nok ikke i form. Hun spøy både i og etter sporene stakkars liten.... I tillegg var det mye forstyrrelser i form av sopplukkere i Hålandsskogen på denne treningen, så det første sporet gikk litt skeis, det andre derimot ble veldig bra. Det var Ola som hadde lagt dem ut for meg. Har ellers trent litt lydighet og grusspor med Ficus – som var en time gammelt. Det gikk veldig bra :) Har også så vidt begynt å trene på feltsøk med korridor. Det gikk mye bede en forventet. Ellers har vi trent på melding på gjenstand i tre – gikk fenomenalt :) Ficus stod på to bein og snuste, bøyde hode ned – fortsatt på to bein, tok bittet – stormet inn til meg. Veldig bra! :D

Dewey har bare fått rusleturer – samt en god tur sammen med Helen, Mist og Finnly, men ellers kun turer i bånd. Han virker lei seg...

Kahrma er nå ferdig med «ferien» sin hos oss. Hun har vært hjemme i 3 uker – og har lært Ficus mass ugagn.... - men de to jentene har storkost seg sammen. Rart å se – for jeg hadde ikke forventet at de to skulle gå så bra sammen som de gjør:)

Denne helgen måtte Eivind bryte løpene med Dewey både lørdag og søndag. Trist. Vi må jo også innrømme at vi er redde for han, siden det ligger i slekten hans at hundene er så uvørne med seg selv at de får uopprettelige skader. Pappaen til Dewey ble avlivet da han var på Deweys alder pga skader, (og to søsken/halvsøsken er døde under lek...) Det kjennes ikke godt i magen..... Jeg liker rett og slett ikke blikket hans nå..... - avføringen var heller ikke bra.... - så i dag skal han til dyrlegen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...