Gå til hovedinnhold

Vi trener fortsatt «noe».....

Har ikke skrevet så mye i bloggen i det siste. Synes jo ikke det er så mye å fortelle om nå. Jeg får ikke trent hundene som jeg ønsker, men prøver jo å holde dem aktivisert og at de får noe fysisk hver dag. Likevel ikke alltid like lett – når jeg sliter med å gå og å bevege meg. Det er stort sett Eivind som må ta turene med dem nå. Det hender at jeg er i form til å ta en tur der de får løpe løse, men å gå med dem i bånd er nesten håpløst for meg (ja – de drar i båndet.... ;P)
Heldigvis har jeg Helen og Mist med familie som vi av og til går turer sammen med. Det synes både hundene og jeg er kjekt.

En av turene våre

Det er Eivind som står for det meste av agilitytreningen også nå. Jeg trener ganske visst litt momenter, men jeg glemmer meg ut og ender som regel med store smerter – så jeg MÅ holde meg unna....

Kan likevel si at Ficus nå er tryg på både høyre og venstre slalom og vi jobber med å kunne bevege oss vekk fra slalomen – eller løpe forbi henne, mens hun skal fullføre likevel. Her har vi fortsatt litt igjen, men det kommer seg. Hun klarer også hele slalomen alene når jeg setter henne i bli, går til enden av slalomen og roper på henne – det er noe verre når jeg blir stående igjen ;) Synes likevel hun har kommet langt, så lite som i egentlig trener :)
Deweys agilitytrening består stort sett av velkeholdstrening og forskjellig føring som Eivind tester ut. Dette er jeg ikke god nok på, så jeg kan ikke si så mye om det – jeg kan bare se hva som virker :)

Nrh er heller ikke så lett å trene. Jeg prøver å vedlikeholde tingene, men får ikke trent som jeg hadde planlagt eller som jeg ønsker. Heldigvis ser det ut som om Ficus har lært tingene så bra at det holder å velikeholde, sånn at vi ikke må starte helt fra bunnen av igjen. De dagene jeg klarer, trener jeg litt spor og rundering på egenhånd – men vi skulle gjerne ha vært på noen ordentlige treninger igjen snart.
Prøver også å vedlikeholde søksiveren og søkslysten ved å utnytte det jeg klarer å finne på av søksøvelser - for at hun ikke skal bli hengende etter her.

Pga situasjonen vi er i, har jeg nå begynt å shape hundene for fullt. Har ikke lagt på så mange kommandoer, men driver å fanger og skaper atferder. Det er ganske gøy, og hundene får tilfredsstillt både det mentale og det fysiske treningsbehovet uten at jeg trenger å gjøre så mye selv, annet enn å stå klar med klikkeravtrekkeren og belønningen:)
Jeg ser at jeg har belønnet mye for enkelte atferder, og da kan det være vanskelig å komme videre, men skritt for skritt og dag for dag ser jeg at hundene har lært «noe».
I går for eksempel, da det var mattid (Ficus kan klokka ;P) tilbød Ficus «rull rundt», «ligg død», «stå på to», «snurr rundt», «strekke seg», «gå bakover», «hopp stå», «dekk» og «sitt bakover rundt mamma» - hun var sulten ja :)
I dag har vi jobbet videre med «sitt bakover rundt mamma», bare noe tull vi holder på med – men ganske gøy at vi har klart å shape det frem ;) Klarte også å få både Dewey og Ficus til å gå rundt større gjenstander på 6 – 10 meters avstand fra meg. Det er jeg bra fornøyd med. De gikk både til høyre og til venstre.

Dewey er begynt å gå sidlengs til høyre nå – også det er shapet inn. I tillegg begynner han å kunne navnet på høyre og venstre fremlabb (virker i alle fall sånn :) Hans favorittøvelse for tiden, som han tilbyr hele tiden nå er «sitte bamse». Ficus sine favorittøvelse er «sitte på plass» og «hopp stå».

Dette var en kort oppdatering fra oss akkuratt nå. Vi kommer nok til å fortsette i denne duren noen uker fremover, men jeg skal prøve å være flinkere og skrive – i alle fall når vi får noen gjennombrudd :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...