Gå til hovedinnhold

Hverdagen slik den er nå

Skjer lite om dagene. Jeg sliter med å trene noe som helst pga helsa, klarer nesten ikke å stabbe meg avgårde på tur engang :( - og Eivind er litt opptatt med jobben.... Så hundene får stort sett bare mindre turer – noe de ikke er helt fornøyde med..... I tillegg har jo været ikke akkuratt vært det beste kan man vel si....

Ficus har fått en overværsøkt denne uka, som var knallbra. Lange overvær, flotte meldinger – og avleveringer.... - og påvisning, som bare vitnet om at dette er gøy! :) Hun peip og hylte hos ynglingsfigurantene sine – og stjal..... ;)

Prøvde meg på ett feltsøk med hundene på onsdagen. Det var masse is over alt og det endte selvfølgelig med fall, sånn at jeg ikke klarte å gå på Nrh-treningen. Grrr... :(
Ellers så var det faktisk KEY! Som var den første som slo og plukket en gjenstand. Hun er bare rå den lille valpen – ett utrolig bra redningshundemne – men det skal hun jo ikke bli..... Jeg får nesten vondt i magen fordi jeg ikke kan trene to hunder... Hun er nemlig sååå utrolig bra!

Vi trener som sagt lite, likevel så virker hundene i fin form – og Ficus utnytter enhver sjangse til å forsøke å tilby en atferd. Nå er hun til og med begynt å plukke alle mulige gjenstander som lukter folk når vi er ute på tur. Stakkars liten – hun er sulteforet på trening. Key har det greit nok, men Dewey sukker tungt... Han er likevel så voksen nå at han tåler å være uten trening i noen dager. Dette er nok uten tvil verst for Ficus. Samme hvor mye hun får springe, så vil hun mye heller trene.....

I dag ble det godbitsøk i hagen, og ellers så ble det en liten tur rundt i nabolaget. En normal 20 minutters tur brukte vi 1 time på – for mammas syke knee er nesten dobbelt så stort som det andre.... og i og med at jeg prøver å avlaste kneet, så ødelegger jeg ryggen i stedet (kjenner tendens til prolaps igjen :( Åååå altså! Kan jeg ikke snart få den hekkans operasjonen og bli «normal» igjen. Ikke kjekt å bli gammel nei – tåler jo ingen ting!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...