Gå til hovedinnhold

Ficus og Agility

Er ikke så mye  jeg får skrevet for tiden, men kan jo fortelle at Ficus nå er startet i klasse 2 hopp og klasse 2 agility - hun har allerede fått første napp til klasse 3 agility (det er høyeste klasse for de som ikke vet det ;) Og Ficus er bare 23 måneder....

Må ellers si at agility (og hopp) sannelig har utviklet seg fra jeg startet med det for noen år tilbake. Jeg er glad jeg er i en aktiv klubb, som også henter inn dommere fra utlandet til stevner - det er sinnsykt mye å lære og å ta hensyn til. Jeg er også glad vi reiser så mye som vi gjør, slik at vi klarer å henge med i det som skjer.
Jeg lærer også mye av å være med som banemannskap når klubben arrangerer stevner - for jeg graver og spør, når det er noe jeg lurer på, og dommerne svarer så godt de kan - forutsatt at vi kan kommunisere da..... (sleit litt med tysken nå i helgen - er litt for lenge siden den er praktisert kjenner jeg ;)
Jeg oppdager stadig at jeg faktisk kan reglene bedre en mange utøvere som har konkurrert i årevis - fordi jeg er så nyskjerrig av meg ;P Nå forsøker jeg jo alltid å holde meg oppdatert på det jeg holder på med også da, men det er fort gjort å ikke få med seg alt.

Agilitysporten er faktisk på grensen til å være ekstrem noen ganger....., men det mener jeg at vi utsetter hundene våre for temmelig store belastninger i enkelte av banene. Det er så og si helt slutt på "lydighetsagilityen" - hvis du vil nå helt til topps - bare fart, fart, fart - og selvfølgelig feilfrie løp, gjelder. Skjønner godt at hundene må være 18 måneder før de kan starte!

Selv driver jeg bare med agility for gøy, men det bor nok litt konkurranseinstingt i meg også - for det er jo gøy å vinne.... ;)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...