Gå til hovedinnhold

Nedtur i mørket....

Figurantutsikt
 
Ja, så var dagen (kvelden) kommet da vi skulle forsøke oss på mørkerundering.
Vi var så klare som vi kunne bli - og selv om jeg (som alltid) var nervøs, så var magefølelsen god.
Vi kom oss igjennom løypa - 300 meter på 19 minutter inkludert 2 funn. Da vi fant siste figurant og han spurde hvordan det var gått sa jeg: "jeg er veldig fornøyd - håper dommeren er enig". Da vi hadde rundert ferdig viste det seg at det var dommeren ikke..... :(

Skuffelsen var desto større, for jeg tror at det er første gang i hele mitt liv jeg selv har uttalt at jeg var fornøyd med noe vi har prestert.
Ficus runderte med lange, dype, fine slag, trakk fint frem - vi dekket terrenget, vi fant figurantene, men..... Jeg måtte inn med det jeg kaller dobbeltkommandoer for å få henne ut. Dommeren kaller det pressing - og dermed røyk vi ;(
Jeg har nok misforstått ordet pressing - for jeg har hele tiden trodd det var hvis man må sende hunden på nytt og på nytt.
Det som skjer med Ficus er at hun går et par meter, stopper opp, ser på meg og venter på ny kommando. Dette er helt tydelig en lært atferd.
Når det er sagt så måtte jeg også presse henne 2 steder som jeg selv vet om, før funn av siste figurant - og på slagene etter siste figurant. Der er jeg helt enig i at jeg presset.

Dommeren sa etterpå at jeg hadde mange kommandoer på alle slag. Det var/er jeg selv helt ubevisst på.
Dette er ingen kritikk av dommeren, for jeg har full respekt for at dommeren dømmer etter gitte regler - og jeg ser tross alt ikke hva jeg selv gjør.
Det er bare litt frustrasjon som "må" ut ;)

Helt til slutt fikk Ficus en liten økt til - for å se hva vi kunne gjøre for å løse opp i problemet vårt. Dommeren hjalp oss med gode råd :)
Jeg må nok jobbe veldig bevisst på dette i en stund fremover. Så da får jeg vel legge noen planer...... ;)

Likevel, mens vi jobber med dette så spørs det om ikke neste "mørkerundering" blir i bygg - da slipper jeg jo hele problemet...... - og Ficus elsker å søke i bygg ;)

Takk for hjelpen til både Dommer og figuranter :)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...