Gå til hovedinnhold

Rundering med lydpåvirkning

Jeg rekker ikke å skrive alt jeg vil her for tiden - sorry til dere som følger oss..... - jeg prøver, men tiden strekker ikke til.

Vi har faktisk forsøkt oss på et par Rallylydighetsøkter i forrige uke, både med Ficus og Dewey - men det er langt igjen før dette er perfekt, alt for mye slurv og lyd......

Så kort fra onsdagens Nrh-trening:
Ficus runderte i mørket - men det var en veldig selvstyrt økt, og hun venter fortsatt på "dobbeltkommandoer" fra meg før hun går ut. Fryktelig irriterende at jeg har lært henne det. Ikke bare bare å ha en så lettlært hund heller - for det er MYE verre å plukke vekk feil da.
Uansett, økten la grunnlaget for lørdagens trening - som derfor naturlig nok også ble rundering.

Jeg har lenge vært i tenkeboksen vedrørende belønning på Ficus - for det virker ikke som den er god nok i de fleste tilfeller. - Unntak finnes selvfølgelig!

Så det jeg gjorde på lørdag var å ha ekstra gode godbiter (ut fra det jeg har observert og rangert), puttet dem i en liten tom pilleboks og ga det til figurantene, med beskjed om at boksen skulle være i lommen til Ficus kom frem på påvisning. Da skulle de plukke den frem og belønne henne fra boksen (boksen var så dyp at hun ikke ville kunne stjele alle godbitene). Dette så jammen meg ut til å fungere :D

I tillegg til dette ville jeg ha lydpåvirkning før jeg sendte henne - og når jeg sendte skulle jeg bare bruke kommandoen "ut". Vi forsøkte også å ha blindslag ca 2 hver gang (justerte så det ikke bare ble på en side).
Jeg valgte å starte omvendt i løypa, så vi startet i skogen nesten nede ved krysset og gikk mot bilene - dette pga at da fkk jeg vinden i ryggen. I dag var alt ganske nøye planlagt skjønner dere ;) Jeg VILLE at vi skulle lykkes.

Så ved godt mot satte vi i gang - og jeg startet med ordet "runder"...... :(
Æsj æsj, æsj - "slå meg selv i hodet...." Ficus løp villig og ivrig ut, og første slag på venstre side var blindslag. - Men ute i skogen hørte vi et redselsbjeff og så kom hun pilende tilbake.... Jeg ble først overrasket, men så kom jeg på at vi hele dagen hadde sett ferske spor etter rådyr - og noen var også observert, så mest sannsynlig stod hun for første gang overfor en - eller flere.... rådyr ;)

Alt gikk bra på andre siden, men da jeg igjen skulle sende på venstre side glemte jeg å vente på lyd og bare sendte henne. Da hun oppdagen figuranten som satt under noen greiner gikk hun helt bananas. Hun bjeffet som jag aldri før har hørt henne bjeffe. Jeg valgte å kalle henne inn, så ble Bjørn-Erik og jeg enige om at jeg bare skulle følge henne ut for å se hva dette var. Det var tydelig at det var figuranten hun hadde reagert på. Jeg ba figuranten snakke til henne og bare fore henne med godbiter - noe hun gjorde. Så uten å gjøre så mye mer ut av det, plasserte vi samme figurant slik at vi kunne se hva som skjedde - og sendte på nytt. Nå var det fin melding og fin påvisning - ingenting tull. Resten av økta skjedde ingenting av dette, så mest sannsynlig satt redselen fra "rådyrmøtet" i henne da hun skulle ut på 3 slag - og derfor skjedde det.

Siden det nå gikk bra, fortsatte vi bare som planlagt. Ganske snart oppdaget vi at hun stod og lyttet etter lydpåvirkningen - og det er jo akkuratt det jeg har vært redd for - og derfor nesten ikke har brukt slik påvirkning på henne. Så da var det å ta skrittet videre. Jeg bare stilte henne opp og så ventet jeg henne ut. I det hun kom med pipelyd (fordi hun ville gå) slapp jeg henne. Dette så ut til å fungere veldig bra.

Lørdagen var en dag med fin fremgang og masse positivt for oss. Ficus sprang med en iver som jeg ikke kan huske å ha sett før - gjennom hele løypa (og det er ikke så lett terreng for hundene her lengre med alle nedfallstrærene).
Så på tross av det som skjedde i starten - (og at jeg glemte meg ut av og til), så er jeg superfornøyd - både med økten og med hjelpen jeg fikk av treningskammeratene. Takk Bjørn-Erik, Herman og Mona :D

På kvelden var Ficus veldig stiv og støl, så det var tydelig at hun hadde tatt seg skikkelig ut - det lovet ikke så godt for utstillingen dagen etter.....
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...