Gå til hovedinnhold

Noen ord om Kahrma

 
Jeg velger å skrive noen ord om Kahrma i dag.
Kahrma har vi jo i lengre tid nå ikke våget å trene ordentlig - fordi hun drar sånn på baparten. Hun er snart undersøkt av "alle" nå: Dyrleger, røngen, kiropraktor, massør... Det er Crystal Key - massøren som har funnet "noe" i muskelaturen til Kahrma - og som vi nå jobber med. Kahrma har vært til 2 behandlinger - og skal ha to til. Får vi ikke bukt med det da, er planen nye røngenbilder - og laser. Det ser nå ut til å ha blitt mye bedre uansett, så vi håper selvfølgelig på det beste. Men det er noe i den ene hoften, ryggen og ved haleroten som fortsatt er vondt. Heldigvis virer det som om det er muskulært - men vi vet det jo ikke sikkert.

I tillegg til dette, så har Kahrma i laaaang tid hatt fantomsmerter etter livmorbetennelsen - stakkars liten...... hadde vi bare visst om dette før, så kunne vi ha gått inn og hjulpet henne. Nå må vi "bare" jobbe med å hjelpe henne i tiden fremover - og så håpe på det beste. Det er ikke riktig at en hund skal gå og ha så vondt. Ikke rart hun har hatt adferdsforandring de siste 1,5 årene!

I går etter behandlingen så ruslet vi en tur på Sviland - og Kahrma LØFTET(!) på bakbeina mens hun gikk :D

Vi traff også en annen hund der - en labrador, og jeg lot Kahrma være løs siden den andre var det. Kahrma gav veldig ambivalente signaler til den andre hunden. Hun brummet, men viste samtidig leketegn, (bukking, labben lekent mot den andre hunden osv...) dette har jeg aldri tidligere sett mot en helt fremmed hund - så det er tydelig at hun følte seg bedre :) Jeg måtte si til eieren av hunden at Kahrma ikke fikk lov til å leke - veldig synd egentlig, siden hun tydelig hadde så lyst ;) Samtidig var det litt rart med brummingen syntes jeg (- den gav seg veldig fort da).

Etter disse behandlingene så er Kahrma også blitt helt anderledes mot meg. Hun er plutselig blitt kjælen, leken og kosen - noe som tidligere har vært forbeholdt Maia.

Etiketter

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...
2 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer