Gå til hovedinnhold

Blandede følelser

Figurantutsikt lørdag 6 april- mens jeg venter på å bli funnet av Linus :)

Litt usikker på hva jeg skal kalle gårsdagens runderingstrening....
Da vi var ferdige var jeg egentlig ganske misfornøyd, men så spurde jeg Paul etterpå hva han mente - og han hadde ikke noe særlig å si.... ("Bare det du vet selv" var svaret...) Det betyr jo at det kanskje ikke var helt ille likevel.....

Grunnen til min missnøye var at ting ikke gikk etter oppskriften.., - og jeg datt litt ned i kjelleren pga dette. (Har tross alt jobbet en del med det nå....) Så har jeg tenkt mye på det som skjedde, hva jeg gjorde (ikke gjorde) og til slutt - i dag diskuterte jeg litt med Eivind - og plutselig så jeg tingene i ett litt annet lys.

Jeg starte med godt luftet hund - likevel skulle Ficus på do på første slaget = nedtur...., så gikk hun halvhjertet ut - og rett inn igjen = mamma ikke helt fornøyd.....

På motsatt side fikk jeg motsatt problem..... Ficus dro laaangt avgårde. Det så ut som om hun jobbet på ovevær mot bygningen på motsatt side av myra (vi var på Dale og trente), innimellom gikk hun mitt spor (som jeg hadde lagt etter meg da jeg var figurant tidligere) - og jeg sleit med å kalle henne inn.... Jeg hadde heller ikke sjangse til å kalle henne inn når hun hadde fert av figurant - noe jeg ser på som positivt tross alt....

I ettertid ser jeg at Ficus gikk bra på hele høyre side, men på venstre virket det som om hun hadde såpass kontroll at hun ikke var villig til å fly ut = typisk når vinden står rett imot.....

Ok, da er det altså ikke startene (slik jeg trodde) som er problemet vårt, men det å få henne til å gå langt nok ut på motvindssiden. Dette problemet har vi jo mer eller mindre hatt hele tiden, men jeg har glemt det litt i alt annet vi har holdt på med. Nå er det det vi skal fokusere på i de neste treningene - tror jeg....

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...