Gå til hovedinnhold

Stevne i Arendal 2013

Da er nok en uke unnagjort...
Uken gikk med til diverse trening av hund (og meg selv).... - så rart......
Onsdagen valgte jeg bort NRH-treningen fordi Ficus var i den verste løpetiduka, noe som jeg vet ikke gir noen god læring - kanskje heller det motsatte - og det ville jeg ikke risikere.
Ficus var heller ikke i noen storform, bare lå og sov..... Hun fikk likevel noen turer (i bånd) og litt agilitytrening - egentlig bare for å holde formen noenlunde ved like.

I helgen hadde jeg sagt ja til å være med på stevnet i Arendal, men det var før jeg visste at det var landslaguttak der - for da hadde jeg jo egentlig ikke noe der å gjøre..... ;p
Hovedgrunnen til at jeg ville være med, var jo likevel for å få en helg sammen med mannen min - for de har vi neimen ikke mange av i løpet av et år. Dette var muligens eneste stevnet jeg kan være med på i 2013, så da valgte jeg det. Likevel gikk det jo ut over andre ting, så det er vanskelig å måtte velge - og ta hensyn til alt hele tiden.....

Vi ankom fredag ettermiddag, denne gangen uten vogn (da den er bortlånt), og vi fikk en lang prat med Dewey sine oppdrettere før vi inntok kvelden. Det var koselig :D

Lørdag startet vi med å skrape vinduene på bilen - i strålende sol og iskald vind.
Ficus og jeg disket alt - men kjekt var det likevel :)
Dewey derimot gjorde det ganske bra. Han fikk en 2 og en 4 plass individuelt og laget fikk 1 plass (begge dager!)

Etter stevnet (som var ferdig ca 18.00) var det koselig grilling med blant annet Arendalsgjengen og dommerne. Årets første grilling for vår del :)

Bildet har jeg regelrett stjålet fra facebook. Så vidt jeg vet er det Isabell Simonsen sitt bilde.

Søndag var det kaldere, med tåke store deler av formiddagen. Jeg brukte faktisk dressen en periode - og Maia lånte Jervenduken.

Brifing med Jervenduk.
Fossum-gjengen er i alle fall ikke redd for "å drite seg ut" ;)
Fotograf: Kristine Egelandsdal

Ficus var tydelig høyløpsk. Hun stod og peip/skreik og siklet før og på startstreken, og jeg tenkte at dette går aldri bra - hun kommer til å stikke..... Kanskje var det derfor det faktisk gikk bra? Jeg måtte skjerpe meg ordentlig - og være bestemt for å få henne til å høre på meg og da gikk det bra :D Ok, vi hadde noen lange svinger (og sikkert noe klønete føring også - kjenner jeg meg selv rett....), men vi klarte det! Det ble feilfritt løp! Jeg var kjempeoverrasket selv. Det er aller første gang jeg har fått til en klasse 3 bane i hopp, og vanligvis er vi best i agility (det var vi ikke denne gangen.... ;p )
Vi fikk ganske visst 0,86 sekunder i tidsfeil, så litt galt å skrive feilfritt (tidsfeil er jo også feil...), men selve banen var feilfri - så jeg jublet!
Vi endte på en 7 plass i dette løpet, og det er jeg faktisk stolt av, for de fleste andre foran meg var landslagekvipasjer :D
Dewey og Eivind hadde en del tull denne dagen, men kom igjennom to løp - og lagløpet var feilfritt - bådde individuelt og hele laget :D

Maia og Zita gikk også - begge dagene, og de kom igjennom alle løp bortsett fra 2, så der er det stor forbedring :)

Etter en lang stevnehelg - og kjøretur, var det herlig å komme hjem til ferdig nylagt, oppkjørsel. Vi kunne kjøre rett inn og parkere - kjekt! :D
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...