Gå til hovedinnhold

Agilityhelg på Karmøy og en svipptur til Porsanger.

I år har alt vært rart. Det har blitt lite trening og lite stevner. Men forrige helg var familien ( - meg) en tur på Karmøy. Det ble en fantastisk helg resultatmessig, til tross for dyvåte hunder, mennesker og utstyr.

Rockrose debuterte i hopp med Maia. Spenningen var stor, men det gikk over all forventning. Lørdag startet de på hinder 3, løp noen hinder, før belønningen kom. Søndag startet de fra 1 hinder, men Maia syntes ikke hun var helt på nett, så løp med vilje forbi noen hinder og belønnet henne for å være med. Utenfor banen gikk det etter forventningene veldig bra hele helgen.

Ficus gikk 5 av 6 feilfrie løp i løpet av helgen. Hun vant begge agilityløpene, fikk 2 plass i ett hoppløp og disket ett, hadde feilfrie løp på lag, med to lagnapp og som 1 vinner lørdag, mens laget kom på 2(?) plass søndag.

Myija hadde også noen fine løp, minst 2 feilfrie - og hun fikk sitt første hopp Cert da hun slo mammaen sin med 3 sekunder. Ficus og Myja er nå begge ferdig nappet til NM på lag.

Lille skjønne Myija <3 

Selv var jeg på reise i nesten 20 timer forrige helg. Jeg var i Lakselv, Porsanger. Der dømte jeg til sammen nesten 90 ekvipasjer i løpet av helgen. Det var mye bra rallylydighet å se, noe som gledet hjertet mitt. Lørdag var det nesten ikke disk i det hele tatt. 0 disk i klasse 1. 0 disk i klasse 3. Ca halvparten disk i elite. I klasse 2 var det litt verre med bare en ekvipasje igjennom. Jeg er likevel kjempefornøyd!

Søndagen var det litt mer vanlig, med litt disk og litt spredning i klassene. Rart, da jeg selv mente at det var lørdagens baner som var vanskeligst. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...

APPORT

Denne øvelsen bygger vi opp over prinsippet ”BAKLENGS KJEDING” som går ut på å starte med å lære hunden avslutningen på en øvelse først. Det å belønne siste leddet i en øvelse først, gjør at hunden ”går fra” noe nytt (feks nest siste moment), til noe kjent (siste moment). Dette har vist seg å være veldig effektivt, og belønningen blir en drivkraft i seg selv for resten av kjeden. På grunn av dette er baklengskjeding veldig godt egnet til øvelser der det inngår mange momenter, som feks apportering, melding mm. Man kan likevel ikke sette en øvelse sammen baklengs, før hunden kan alle delmomentene i øvelsen. Kan den først det, skal det være lett å kjede sammen øvelsen. Får man problemer går man tilbake og plukker ut det momentet som ikke er godt nok. Så trener man mer på det. Når det dårlige momentet er på plass igjen, kan man sette sammen øvelsen på nytt – baklengs. HVA TRENGER DU AV UTSTYR TIL APPORTØVELSEN? • En apportgjenstand. • En skål med GODE, og helst myke, godbiter. • Del godbit...

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...