Spor-kryssing i mørket

Vi var en liten ”gjeng” på 3 stykker som ville trene også torsdag. Det var Ritva, John og jeg. Vi la først ut de forskjellige sporene våre (alle ville trene spor), så skravlet vi litt, mens vi ventet på at sporene skulle få ligge litt. Jeg hadde gått ut spor for Ritva/Bisso – ca. 400 meter. Ritva la ut spor for John/Odin og John la ut spor for meg. Ritva og John la ut sporene i samme område, slik at Tara skulle få kryssninger i sporet. De markerte kryssningene med refleks, og John la ut en gjenstand rett etterpå. Sporet var ikke så langt, men momentet her var jo kryssning, så det gjorde ingenting.

Etter et sted mellom 1,5 og 2 timer gikk vi sporet vårt. Jeg måtte gå først fordi John skulle gå sitt spor med Odin etterpå – i samme område.

Tara slo på sporet allerede helt oppe ved grusveien på Sviland (sporet gikk nede på mark i grustaket). Hun markerte fint hvor John hadde gått ut i terrenget, men her fulgte jeg ikke på. Vi skulle bort til sporstarten – og jeg ville se om Tara også her slo fint på sporet. I praksis fikk jeg dermed to sporoppsøk :-)

Joda, Tara jobbet seg inn på sporet og vi passerte startrefleksen :-) Hun jobbet seg fint videre i sporet, og kom så med refleksen som markerte kryssningen! Jeg belønnte selvfølgelig, og så fortsatte hun fint på sporet. Hun reagerte ikke på kryssningen i det hele tatt, men etter å ha funnet refleksen måtte hun jobbe litt for å komme inn på sporet igjen, og nå visste jo ikke jeg hvor det gikk – siden hun hadde plukket refleksen…. Det gikk ikke lang tid, så kom Tara med gjenstand, kjempebra – da var vi på rett vei ;-) Hun jobbet så videre, vinklet fint og fortsatte på spor. Snart var vi ved neste refleks (=kryssning) og Tara gikk sikkert videre, men. Og her kommer det et stort MEN! Tara dro mot skogen, som om hun gikk spor, men jeg forventet en gjenstand og trodde derfor Tara gikk feil. Så jeg dro henne av :-( Tara prøvde å overbevise meg flere ganger, til slutt prøvde hun å gå bakspor, men hun snudde snart igjen. Så prøvde hun å gå det kryssa sporet, men det var jo også feil. Til slutt valgte jeg å gi meg og gikk tilbake til bilene. Jeg ville ikke tråkke for mye rundt heller siden Odin hadde spor i samme område.

Huff, her dummet jeg meg skikkelig ut! Som John sa; Tara gikk nok bare litt sekundært – siden det var god sidevind. Hvorfor kan jeg aldri stole på henne? Han sa at hadde jeg fulgt på, så hadde hun sannsynligvis funnet slutten – på overvær.

Ja, ja. Tara jobbet jo veldig bra på selve momentet med denne treninga, bare så synd at hun ikke fikk belønning for den siste kryssninga. Ellers så bekymrer det meg ikke så veldig at vi ikke fant slutten. Jeg ønsker jo ikke at Tara skal gå sekundært, så om hun ikke fikk belønning for det, synes jeg ikke det gjør noe. Mer trening på kryssninger står i alle fall på programmet videre….. – ikke minst for min egen del.