Dagen startet med at Ficus fikk hilse på Otto og Daisy – de fikk også leke litt før jeg tok Ficus vekk igjen – måtte jo tenke på foten hennes og det var ganske mye is på bakken i dag.
Denne dagen ville jeg benytte sjangsen til å få andre til å gå ut spor til Ficus – og bruke vedkommende som figurant.
Det ble til at Aud og jeg – og litt Ronny, skulle samarbeide. Ficus og jeg fikk tildelt området mellom veiene (i starten av den store runderingsløypa).
Vi startet med det jeg kaller «innlæring av spor – metode B» i spor 12, der Ficus fikk se at figuranten forsvant, så dro jeg henne litt vekk slik at Aud kunne komme seg i skjul (det er litt glissent mellom trærene på Sviland på denne årstiden ;) Da Aud var forsvunnet peip Ficus (det gjorde hun alle gangene) og etter å ha ventet litt, lot jeg henne gå. Hun måtte selv både finne sporet, og velge riktig vei (nå gikk sporet rett ut fra veien, men Ficus sjekket faktisk begge sider av veien før hun valgte retning) – jeg hjelper aldri hundene med dette, for jeg kan ikke gå spor ;p
Ficus tok sporet fint og jobbet seg fremover. Rett etter en liten bekk mistet hun sporet, prøvde seg på å bruke vinden (overvær), men fikk ingen løsning på det og fortsatte videre med nesa i bakken. Det gikk ganske fort..., rett før funn av figurant mistet hun sporet igjen, men søkte seg fint tilbake og gikk så rett på figuranten. Sporet var ca 90 meter. Lek og godbiter som belønning.
Vi gikk rett på neste spor (13) Og gjentok prosedyren her. Denne gangen hadde ikke Ficus tid til å vente. Hun dro avgårde før jeg fikk sukk for meg – og jeg lot henne gå (Aud var forsvunnet ut av synet, og da var det ikke så farlig). Det er læring i selvstendighet også ;) Nå gikk det enda fortere i sporet. Denne gangen fikk Ficus bare lek – selv om hun egentlig heller ville ha godbiter. (Kom på at hun ikke hadde fått mat i dag...) Sporet var ca. 80 meter langt.
Nå foreslo Aud at vi skulle la sporet ligge en time, for å få ned farten i sporet – og for å få mer utfordring for Ficus. Jeg har vel aldri gått så fort frem før så jeg var litt betenkt, men kjøpte argumentene – det var jo bare å gå tilbake hvis det ikke gikk :P
Spor 14 ble altså en drøy time gammelt (ca 70 minutter). Ficus fikk se at Aud gikk ut – så ble hun satt i bilen. – Og nå husket jeg på å fòre henne....
Da det var gått en time gikk vi tilbake til der sporet startet og lot henne finne sporet selv. Og jammen fant hun det ja! Hun durte rett på og avgårde bar det. Etter en liten stund stoppet hun opp og sjekket grundig ut, jeg ble usikker og det endte med at vi gikk litt tilbake og prøvde en annen vei. Men jeg så at Ficus ikke var på spor og snart valgte hun å snu og gikk enda en gang der hun gikk første gang. Nå fortsatte hun og snart så jeg Aud. Ficus mistet sporet igjen, hun jobbet og jobbet, sjekket litt bakspor, kom på spor igjen, mistet det - og fant det igjen rett før hun fikk øye på Aud. Kjempeflaks :D Dette sporet var nok ca 120 meter lagt.
Spor 15 ble lagt ut på samme måte som spor 14. Etter en time gikk vi for å finne igjen sporet. På veien prøvde Ficus å gå på spor 12 igjen – det var nå minst 2 ½ time gammelt ;)
Da vi så nærmet oss spor 15 oppdaget jeg at jeg ikke husket hvor Aud hadde gått ut! Ojsann, hva gjør jeg nå? Jeg tok utfordringen og lot Ficus finne sporet – og denne gangen måtte jeg bare stole helt på at hun valgte rett. Utrolig lærerikt! Ficus gjorde jobben sin og jeg lærte litt mer om å lese henne. Tror ikke jeg hadde klart dette uten den erfaringen jeg allerede har med meg fra bla. Tara. Men med is i magen lot jeg Ficus styre – og hun fant Aud! Også denne gangen gikk hun av et par ganger (dette leste jeg ut fra måten hun jobbet på).
På vei tilbake til standplass slo Ficus på det sporet jeg hadde gått ut for Odin. Det var 3 ½ time gammelt da. Tror nok jeg med sikkerhet kan si at jeg har fått en sporhund ja – nå gjelder det bare for meg å utnytte dette riktig. Jøss for en lærerik dag! Ikke bare for Ficus men også for meg! Det siste sporet var vel ca. 100 meter tror jeg.
Sporene i dag gikk over is, bekker, dødt gress, i småskog og fuktig terreng. De ble gått ut i medvind.
Bortsett fra det første sporet så var belønningen kun lek. Aud var kjempeflink!!
Takk for hjelpen Aud. Både som figurant og med tips og gode råd til videre trening :D
Da treningen var ferdig fikk Ficus og Otto leke litt (vekke fra isen) og helt til sist fikk Ficus hilse på – og ha godbitsøk, sammen med Dino.
Et lite skår i gleden er at Ficus haltet stygt igjen da vi kom hjem. Heldigvis så det ut til å gå fort over – og det er min egen skyld som lot henne leke med de andre hundene. MEN jeg synes det er viktig at hun får den sosiale biten med de andre hundene også – og jeg vet at hun er undersultet på det, så det var faktisk et bevisst valg fra min side å la henne få lov til å leke denne dagen. Jeg vet jo hvor vanvittig viktig sosialiseringsbiten er, og hun var sååå glad for å få lov til å leke litt – men jeg tror bare dyrlegen får ta rønken av foten hennes neste gang – vi må finne ut hva dette er for noe nå. Det betyr at jeg allerede nå gruer meg til torsdag.....
Denne dagen ville jeg benytte sjangsen til å få andre til å gå ut spor til Ficus – og bruke vedkommende som figurant.
Det ble til at Aud og jeg – og litt Ronny, skulle samarbeide. Ficus og jeg fikk tildelt området mellom veiene (i starten av den store runderingsløypa).
Vi startet med det jeg kaller «innlæring av spor – metode B» i spor 12, der Ficus fikk se at figuranten forsvant, så dro jeg henne litt vekk slik at Aud kunne komme seg i skjul (det er litt glissent mellom trærene på Sviland på denne årstiden ;) Da Aud var forsvunnet peip Ficus (det gjorde hun alle gangene) og etter å ha ventet litt, lot jeg henne gå. Hun måtte selv både finne sporet, og velge riktig vei (nå gikk sporet rett ut fra veien, men Ficus sjekket faktisk begge sider av veien før hun valgte retning) – jeg hjelper aldri hundene med dette, for jeg kan ikke gå spor ;p
Ficus tok sporet fint og jobbet seg fremover. Rett etter en liten bekk mistet hun sporet, prøvde seg på å bruke vinden (overvær), men fikk ingen løsning på det og fortsatte videre med nesa i bakken. Det gikk ganske fort..., rett før funn av figurant mistet hun sporet igjen, men søkte seg fint tilbake og gikk så rett på figuranten. Sporet var ca 90 meter. Lek og godbiter som belønning.
Vi gikk rett på neste spor (13) Og gjentok prosedyren her. Denne gangen hadde ikke Ficus tid til å vente. Hun dro avgårde før jeg fikk sukk for meg – og jeg lot henne gå (Aud var forsvunnet ut av synet, og da var det ikke så farlig). Det er læring i selvstendighet også ;) Nå gikk det enda fortere i sporet. Denne gangen fikk Ficus bare lek – selv om hun egentlig heller ville ha godbiter. (Kom på at hun ikke hadde fått mat i dag...) Sporet var ca. 80 meter langt.
Nå foreslo Aud at vi skulle la sporet ligge en time, for å få ned farten i sporet – og for å få mer utfordring for Ficus. Jeg har vel aldri gått så fort frem før så jeg var litt betenkt, men kjøpte argumentene – det var jo bare å gå tilbake hvis det ikke gikk :P
Spor 14 ble altså en drøy time gammelt (ca 70 minutter). Ficus fikk se at Aud gikk ut – så ble hun satt i bilen. – Og nå husket jeg på å fòre henne....
Da det var gått en time gikk vi tilbake til der sporet startet og lot henne finne sporet selv. Og jammen fant hun det ja! Hun durte rett på og avgårde bar det. Etter en liten stund stoppet hun opp og sjekket grundig ut, jeg ble usikker og det endte med at vi gikk litt tilbake og prøvde en annen vei. Men jeg så at Ficus ikke var på spor og snart valgte hun å snu og gikk enda en gang der hun gikk første gang. Nå fortsatte hun og snart så jeg Aud. Ficus mistet sporet igjen, hun jobbet og jobbet, sjekket litt bakspor, kom på spor igjen, mistet det - og fant det igjen rett før hun fikk øye på Aud. Kjempeflaks :D Dette sporet var nok ca 120 meter lagt.
Spor 15 ble lagt ut på samme måte som spor 14. Etter en time gikk vi for å finne igjen sporet. På veien prøvde Ficus å gå på spor 12 igjen – det var nå minst 2 ½ time gammelt ;)
Da vi så nærmet oss spor 15 oppdaget jeg at jeg ikke husket hvor Aud hadde gått ut! Ojsann, hva gjør jeg nå? Jeg tok utfordringen og lot Ficus finne sporet – og denne gangen måtte jeg bare stole helt på at hun valgte rett. Utrolig lærerikt! Ficus gjorde jobben sin og jeg lærte litt mer om å lese henne. Tror ikke jeg hadde klart dette uten den erfaringen jeg allerede har med meg fra bla. Tara. Men med is i magen lot jeg Ficus styre – og hun fant Aud! Også denne gangen gikk hun av et par ganger (dette leste jeg ut fra måten hun jobbet på).
På vei tilbake til standplass slo Ficus på det sporet jeg hadde gått ut for Odin. Det var 3 ½ time gammelt da. Tror nok jeg med sikkerhet kan si at jeg har fått en sporhund ja – nå gjelder det bare for meg å utnytte dette riktig. Jøss for en lærerik dag! Ikke bare for Ficus men også for meg! Det siste sporet var vel ca. 100 meter tror jeg.
Sporene i dag gikk over is, bekker, dødt gress, i småskog og fuktig terreng. De ble gått ut i medvind.
Bortsett fra det første sporet så var belønningen kun lek. Aud var kjempeflink!!
Takk for hjelpen Aud. Både som figurant og med tips og gode råd til videre trening :D
Da treningen var ferdig fikk Ficus og Otto leke litt (vekke fra isen) og helt til sist fikk Ficus hilse på – og ha godbitsøk, sammen med Dino.
Et lite skår i gleden er at Ficus haltet stygt igjen da vi kom hjem. Heldigvis så det ut til å gå fort over – og det er min egen skyld som lot henne leke med de andre hundene. MEN jeg synes det er viktig at hun får den sosiale biten med de andre hundene også – og jeg vet at hun er undersultet på det, så det var faktisk et bevisst valg fra min side å la henne få lov til å leke denne dagen. Jeg vet jo hvor vanvittig viktig sosialiseringsbiten er, og hun var sååå glad for å få lov til å leke litt – men jeg tror bare dyrlegen får ta rønken av foten hennes neste gang – vi må finne ut hva dette er for noe nå. Det betyr at jeg allerede nå gruer meg til torsdag.....
5 kommentarer:
Litt av ein progresjon i sporgåinga til Ficus! :-)
Og skikkelig trasig med foten hennes.. Det liknar veldig på det Emil hadde, for han også var god nåken dagar, og så gjekk me tur, eller han sprang litt på plenen, og så halta han igjen. Det varte leeeeeeenge, men eg gjekk ikkje til veterinæren med det, så eg fant aldri ut kva som var gale. Det skjedde på ein tur, han skulle hoppe over nåken greiner, og feildømte avstanden, og då han landa, peip han, men det viste ingenting på den turen. Ikkje før etter kvile..
Ja, jeg er positivt overrasket - og veldig fornøyd selv også :)
Ja, det er så synd med den foten. Tok du ingen hensyn -i treningen til Emil? Jeg har sååå lyst til å trene skikkelig igjen - blir nesten sjuk av å gå og vente. Veterinæren trodde jo ikke det var noe alvorlig heller....
Hensyn og hensyn.. han var haltfri i et par dagar, og så trudde eg at det var ok igjen, og så var me ute på tur eller eg kampeleika med han, og så halta han igjen.
Til slutt blei det bare mindre og mindre, for eg klarte å holde aktiviteten på et minimum.
Så synd at Ficus halter igjen. Håper det går fort over og at dyrlegen finner ut av det. God bedring til lille flinke Ficus :)
Takk Kari Anne. Det er vel litt sånn jeg også har gjort, men jeg tillot nok litt for mye på lørdag som var.
Får vel bare være tålmodig da....
Takk Aud, vi vil jo trene mer.. - mye mer.... ;)
Legg inn en kommentar