Speidergutter..…….!

Denne torsdagen var det ny trening for ”The Gonnabes”. Noen speidegutter i 8 - 10 års alderen skulle ”gjemme seg” for hundene våre. Det var en nyskjerrig og ivrig gjeng som møtte opp, ca. kvart over seks om kvelden. Først fikk lederne/de voksne instrukser av Krissi, deretter prøvde hun å formidle informasjon til guttene. De fikk ett avgrenset område som de skulle gjemme seg i – ellers var det fritt frem. Noen ville gjemme seg i grupper, andre ville ”spille død” helt alene. Det var også en hel del turgåere som stadig dukket opp i terrenget denne kvelden.

Speiderne hadde ikke all verdens av tid, de var ikke så alt for godt kledd og de var ikke av de mest tålmodige….. (Hallo! Gutter - 10 år!! Det sier vel seg selv….. ;-)

Krissi og Snuppa var først ut, så Kai-Erik og Umi og til slutt Tara (John måtte jobbe). Vi stilte oss alle sammen opp i den ene enden av teigen og var klare, slik at det skulle bli minst mulig venting og gå minst mulig tid, når vi satte igang. Vi skulle gjøre ett funn og så retunere til bilene, før vi igjen skulle stille oss i ”kø” for neste runde med søk.

Tara stod og peip mens de andre gikk – hun var tydelig gira. Da det ble hennes (vår) tur, satte hun av gårde som ett skudd! (Krissi sin kommentar til meg, var: ”Nå må du bare løpe!” ;-)

Det var mange ”hoder” som dukket opp i terrenget. Noen løp, noen ropte, noen snakket og noen gikk bare tur. Tara ble litt satt ut av dette. Hun løp og lette, men hun ignorerte fullstendig alle de hun kunne se i terrenget. – Rart! Etter en stund med ”villmannsløping” – og søking, kom Tara med melding (bittet var så stramt at jeg nesten ikke fikk det ut – og Tara stakkars peip…., - må justeres!). Da hun så skulle påvise, var det ingen der. Jeg ble litt satt ut av det, men slapp henne videre og Tara fortsatte å jobbe. Etter enda en stund så jeg plutselig en gutt i en grop (han lå der ikke da vi gikk forbi rett før) og fikk Tara til å komme inn i fertsonen av denne gutten, hun løp mot han, men meldte ikke :-( Da hun var ved siden av han, sa jeg derfor apport til henne. Dermed meldte hun fint og påviste. Jeg fikk deretter gutten til å kaste en pipeleke til Tara.

Så gikk vi tilbake for en ny runde. Da vi stod, sammen med Kai-Erik og Umi og ventet på at det skulle bli vår tur igjen, fikk vi beskjed om at alle var funnet og at vi kunne retunere til bilene. Så kom det kontrabeskjed, en var savnet. Kai-Erik bestemte raskt at vi skulle søke sammen etter den siste personen. (Snillt av han! Det var han og Umi sin tur til å gå i søk!) Vi slapp ”udyrene” våre og det satte av gårde. Tara og Umi jobber egentlig veldig bra sammen :-) De søkte fint, og snart gjorde de begge funn og påviste. Flott!

På vei tilbake til bilene oppdaget jeg at jeg hadde lagt igjen påvisningslina til Tara, så da måtte jeg retunere til funnstedet for å finne den. Kai-Erik og Umi ble med, og det var Kai-Erik som fant den. Han er jammen flink på ”felsøk” ;-)

Da vi kom tilbake til bilene ble Tara ”overfalt” av ivrige gutter som ville klappe og hilse på henne. Jeg så på henne at det var litt vel mye av det gode, men heldigvis så er hun en hund som takler dette bra.

Dette var en ”løyen” trening. Tror både Tara og jeg ble litt satt ut flere ganger. Tara fordi det var så mange folk at hun tydelig ikke visste om de ”gjaldt” eller ikke. I tillegg var det mye lyd – noe Tara jo ikke er vant til. Jeg fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle hjelpe Tara til å lykkes…

Fikk etterpå vite av Krissi at noen av guttene hadde stukket av fra hundene, så det var ikke så rart at Tara ikke påviste noen den ene gangen.

Vi ble vel mer eller mindre enige om at ting må legges opp litt annerledes hvis det skulle bli en ny anledning til å trene med speidere. Vi skal jo ikke akkuratt drive avlæring på hundene heller….. ;-) Vet ikke helt hva verken hundene eller vi lærte, men det er uansett ok å ha prøvd dette også ;-)

Er litt bekymret for at bittet til Tara plutselig var så stramt – det ble veldig negativt for henne. Må huske å justere det før neste gang det skal brukes.