Gå til hovedinnhold

Speidergutter..…….!

Denne torsdagen var det ny trening for ”The Gonnabes”. Noen speidegutter i 8 - 10 års alderen skulle ”gjemme seg” for hundene våre. Det var en nyskjerrig og ivrig gjeng som møtte opp, ca. kvart over seks om kvelden. Først fikk lederne/de voksne instrukser av Krissi, deretter prøvde hun å formidle informasjon til guttene. De fikk ett avgrenset område som de skulle gjemme seg i – ellers var det fritt frem. Noen ville gjemme seg i grupper, andre ville ”spille død” helt alene. Det var også en hel del turgåere som stadig dukket opp i terrenget denne kvelden.

Speiderne hadde ikke all verdens av tid, de var ikke så alt for godt kledd og de var ikke av de mest tålmodige….. (Hallo! Gutter - 10 år!! Det sier vel seg selv….. ;-)

Krissi og Snuppa var først ut, så Kai-Erik og Umi og til slutt Tara (John måtte jobbe). Vi stilte oss alle sammen opp i den ene enden av teigen og var klare, slik at det skulle bli minst mulig venting og gå minst mulig tid, når vi satte igang. Vi skulle gjøre ett funn og så retunere til bilene, før vi igjen skulle stille oss i ”kø” for neste runde med søk.

Tara stod og peip mens de andre gikk – hun var tydelig gira. Da det ble hennes (vår) tur, satte hun av gårde som ett skudd! (Krissi sin kommentar til meg, var: ”Nå må du bare løpe!” ;-)

Det var mange ”hoder” som dukket opp i terrenget. Noen løp, noen ropte, noen snakket og noen gikk bare tur. Tara ble litt satt ut av dette. Hun løp og lette, men hun ignorerte fullstendig alle de hun kunne se i terrenget. – Rart! Etter en stund med ”villmannsløping” – og søking, kom Tara med melding (bittet var så stramt at jeg nesten ikke fikk det ut – og Tara stakkars peip…., - må justeres!). Da hun så skulle påvise, var det ingen der. Jeg ble litt satt ut av det, men slapp henne videre og Tara fortsatte å jobbe. Etter enda en stund så jeg plutselig en gutt i en grop (han lå der ikke da vi gikk forbi rett før) og fikk Tara til å komme inn i fertsonen av denne gutten, hun løp mot han, men meldte ikke :-( Da hun var ved siden av han, sa jeg derfor apport til henne. Dermed meldte hun fint og påviste. Jeg fikk deretter gutten til å kaste en pipeleke til Tara.

Så gikk vi tilbake for en ny runde. Da vi stod, sammen med Kai-Erik og Umi og ventet på at det skulle bli vår tur igjen, fikk vi beskjed om at alle var funnet og at vi kunne retunere til bilene. Så kom det kontrabeskjed, en var savnet. Kai-Erik bestemte raskt at vi skulle søke sammen etter den siste personen. (Snillt av han! Det var han og Umi sin tur til å gå i søk!) Vi slapp ”udyrene” våre og det satte av gårde. Tara og Umi jobber egentlig veldig bra sammen :-) De søkte fint, og snart gjorde de begge funn og påviste. Flott!

På vei tilbake til bilene oppdaget jeg at jeg hadde lagt igjen påvisningslina til Tara, så da måtte jeg retunere til funnstedet for å finne den. Kai-Erik og Umi ble med, og det var Kai-Erik som fant den. Han er jammen flink på ”felsøk” ;-)

Da vi kom tilbake til bilene ble Tara ”overfalt” av ivrige gutter som ville klappe og hilse på henne. Jeg så på henne at det var litt vel mye av det gode, men heldigvis så er hun en hund som takler dette bra.

Dette var en ”løyen” trening. Tror både Tara og jeg ble litt satt ut flere ganger. Tara fordi det var så mange folk at hun tydelig ikke visste om de ”gjaldt” eller ikke. I tillegg var det mye lyd – noe Tara jo ikke er vant til. Jeg fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle hjelpe Tara til å lykkes…

Fikk etterpå vite av Krissi at noen av guttene hadde stukket av fra hundene, så det var ikke så rart at Tara ikke påviste noen den ene gangen.

Vi ble vel mer eller mindre enige om at ting må legges opp litt annerledes hvis det skulle bli en ny anledning til å trene med speidere. Vi skal jo ikke akkuratt drive avlæring på hundene heller….. ;-) Vet ikke helt hva verken hundene eller vi lærte, men det er uansett ok å ha prøvd dette også ;-)

Er litt bekymret for at bittet til Tara plutselig var så stramt – det ble veldig negativt for henne. Må huske å justere det før neste gang det skal brukes.

Etiketter:

Kommentarer

Anonym sa…
Ja, det var kaostrening! He-he! Men vi gjør det anderledes neste gang, så blir det kanskje litt mer orden i rekkene. :-) Så kult at både Umi og Tara meldte på samme figurant!!
13. mars 2009 kl. 16:35
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Slalom

  Bildene er av Tara, sommeren 2008    Slalom Dette er et agilityhinder (hvis noen måtte lure ;)   Slalom er et av de hinderne som tar lengst tid å lære hunden...... I dag har jeg derfor tenkt å si hvordan jeg synes det er best å lære inn slalomen. Her er det selvsagt også «mange veier til rom», men jeg vil påstå at hundene blir veldig sikre i slalom og at de ganske snart kan gå en selvstendig slalom med denne treningsmåten. Det betyr derimot ikke at de er ferdig utlært i slalomen, men både hund og eier får en rask og tydelig fremgang – og det er jo gøy! Ja, det er shaping ;)) Jeg har faktisk klart å få kursdeltakere som følger denne måten, til å gå en selvstendig slalom i løpet av en helg. Noe både kursdeltakerene, hundene og jeg er stolt av!   Det aller vanskeligste i slalom er å få hunden til å søke selvstendig den riktige inngangen, derfor begynner man med dette. Jeg vil påstå at det er viktig å trene inngang med bare 2 - 4 ...
7 kommentarer
Les mer

Takk for alt kjære Tara

Bildene her er tatt 3 mai 2011 Vi har lenge visst at vi måtte ta det tunge valget med Tara – og i går hadde jeg bestillt time til avliving. Det er noe av det verste jeg/vi har gjort i hele vårt liv. Tara er den hunden som har lært oss alt vi kan om hund. Det er hun som har vært med på alle slags kurs, og hun som har utfordret oss til å søke nye horisonter. Kort sagt uten Tara så hadde vi ikke kunnet halvparten av det vi kan. I tillegg var hun en utrolig hund. Snill som få og med ett tydelig kropsspråk. Hun har ikke bare vært en terapi for meg, Eivind og ungene, hun var også med som ”problemløser” for andre hunder som hadde det vanskelig av en eller annen grunn. Hun var utrolig med alle hunder som kom i huset her – bortsett fra det siste halve året – men det har jo sin årsak... Foruten dette så var hun utrolig lærevillig og lettlært. Vi får aldri en hund som Tara igjen. Vi hadde trodd vi skulle få beholde Tara noen år til, men etter jul gikk det bare en vei med henne. Hun begynt...
12 kommentarer
Les mer

Forhåpentligvis mitt siste uhell - for i år.....

Det ble ingen Nrh trening på Tara og meg i dag. Jeg klarte nemlig å skade hånden da jeg var ute på den daglige tur/treningen med hundene, tidligere på dagen. Jeg skulle bare ta bånd på Kahrma etter en liten treningsøkt, men på en eller annen måte så klarte jeg å smelle til hånden med kroken på båndet, samtidig som jeg traff et benkebord som stod ute. 3 av fingrene var kølblå og det gjorde sinnsykt vondt. Jeg visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fingrene var helt ufølsomme i en time etterpå (bortsett fra smerten da…..). Så treningen ble noe avkortet - for jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, og ble fort urettferdig mot hundene pga smerten – ingen vits i å trene da. Hånden er fortsatt øm, men blåfargen ga seg overraskende fort - så nå kan jeg begynne å bruke hånden igjen. Og godt er det, sånn at jeg kan være med på figurantkurset til helgen!! (Og så har jeg ikke tid til teite skader nå før jul!) Nå må jeg vel ha fått mitt for i år vel???
4 kommentarer
Les mer